Innføringen av EUs vanndirektiv i Norge i 2016 innebærer foreløpig ingen konsekvenser for våre magasiner eller vår vannkraftproduksjon. Dette takket være godt arbeid fra flere involverte helt siden 80-tallet.

Vanndirektivet skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Målsettingen er en god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster.

Plan- og utbyggingssjef i Tafjord Kraftproduksjon, Per Kåre Skudal, forteller at dette i utgangspunktet innebærer at det må utarbeides planer for forbedringer for alle vannforekomster der tilstanden avviker fra det naturlige. Han påpeker samtidig at vannkraftanlegg aldri kan tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Disse har derfor fått sin egen definisjon i arbeidet med vanndirektivet; «sterkt modifiserte vannforekomster», der målsettingen er å ha et «godt økologisk potensial».

- Landets kraftprodusenter, med bransjeorganisasjonen Energi Norge i spissen, la ned et stort arbeid i planarbeidet med vanndirektivet. Dette for å unngå kostnadsineffektive tiltak med liten miljøgevinst og stort potensiale for tap av kraftproduksjon. Magasinrestriksjoner var tidlig en mulig konsekvens av vanndirektivarbeidet, men dette ble etter hvert tonet ned og ble ikke med i den endelige nasjonale handlingsplan for vanndirektivet, sier han.

Parallelt med vanndirektivarbeidet, ble det utarbeidet en oversikt over reguleringsanlegg / produksjonsanlegg i Norge som ville bli åpnet for vilkårsrevisjon innen 2022 (rapport 49-2013). Der var Tafjordvassdraget rangert på topp i vårt fylke.

- Denne rangeringen var i stor grad begrunnet med ulemper for allmenne interesser som landskap og friluftsliv - og i mindre grad vannets økologiske og kjemiske tilstand. Dette ble påpekt i høringsrundene, noe som førte til at Tafjordvassdraget fikk en lavere rangering og dermed mindre fokus med tanke på fremtidig vilkårsrevisjon, forteller Skudal.

I TAFJORD har det helt siden slutten av 1980-årene vært stor fokus på miljøfremmende tiltak i vassdragene. Dette både for å bedre forholdene for fisk og yngel i elvene, men også for å fremme et bedre visuelt uttrykk i regulerte vassdrag.

- Vi har pålagt oss selv, og gjennomført mange ulike miljøtiltak som for eksempel bygging av terskler både i Tafjordelva og i Kaldhusdalen. Vi har også fått på plass en omløpsventil i Stadheim kraftverk, samt kjørt lokkeflommer i Tafjordelv de siste årene. Disse tiltakene er nok medvirkende til at Tafjordvassdraget ble rangert lavere og at våre øvrige vannforekomster slik de fremstår i dag, oppnådde miljøtilstanden «godt økologisk potensial». Dette tilsvarer målet som er satt i vanndirektivet for vannkraftanlegg og vi fikk derfor ingen konkrete pålegg om tiltak i handlingsplanen for denne planperioden. Det er vi svært glade for, sier Skudal.