Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftvarme AS og Tafjord Marked AS, det deleide datterselskapet Tafjord Connect AS (80 %) samt det felleskontrollerte selskapet Mørenett AS (53,7 %) og det tilknyttede selskapet Svelgen Kraft Holding AS (34 %).

TAFJORD har forretningskontor i Ålesund kommune.

Konsernets resultat etter skatt ble på 158 mill. kr, som er 101 mill. kr. svakere enn i 2018.

Endringen fra foregående år skyldes først og fremst at resultatet i 2018 var sterkt påvirket av ekstraordinære inntekter knyttet til reversering av tidligere nedskrivninger på kraftverkene Svelgen III og IV i det tilknyttede selskapet Svelgen Kraft Holding AS.

Litt lavere kraftpriser og noe mindre produsert volum bidro til svakere resultat i vannkraftvirksomheten. Også kostnader relatert til revisjon av den største forbrenningsovnen ved energigjenvinningsanlegget, samt etablering av ny tjenesteleverandør i telekomvirksomheten har bidratt negativt. Engangseffekter knyttet til pensjonskostnader og en aksjegevinst fra salg av konsernets vindkraftengasjement har bidratt positivt til resultatet.

Styret har de siste årene hatt betydelig fokus på konsernets finansielle situasjon med høy gjeldsgrad og tilhørende eksponering i forhold til fallende kraftpriser og stigende renter. Styrets vedtatte strategi med økt fokus på effektiv drift og lønnsomhet i hele virksomhetsporteføljen, streng prioritering av investeringer og en bærekraftig utbyttepolitikk gir effekt. Arbeidet med å styrke konsernets finansielle fundament vil fortsette.

Selskapets utbyttepolitikk innebærer at 1/3 av resultat etter skatt fratrukket inntektsposter av ekstraordinær karakter, skal betales i utbytte. Det foreslås med bakgrunn i dette et utbytte på 42,8 mill. kr. basert på et grunnlag hvor resultateffektene av årets pensjonsomlegging og salg av vindkraftaksjer er fratrukket majoritetens andel av konsolidert resultat.

Driftsresultat i 2019 ble 245 mill. kr, mot 309 mill. kr i 2018.

Produksjonen i de seks kraftverkene i Svelgen Kraft konsernet endte i 2019 på 621 GWh, mot 758 GWh året før. Midlere årsproduksjon er 705 GWh. Konsolidert driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) i Svelgen Kraft Holding AS ble 195 mill. kr, mot 237 mill. kr i 2018.

Driftsresultatet i 2019 ble 12 mill. kr, mot 31 mill. kr i 2018.

Driftsresultatet i 2019 ble 16 mill. kr, mot 17 mill. kr i 2018.

Driftsresultatet i 2019 ble 34 mill. kr, mot 32 mill. kr i 2018.

TAFJORD sin andel av driftsresultatet ble 75 mill. kr, mot 63 mill. kr i 2018.

Energigjenvinningsvirksomheten samarbeider med SINTEF og Møreforskning innen området marine alger gjennom ISBIT-prosjektet. Virksomheten samarbeider også med NTNU, NMBU og Avfall Norge i REdu-prosjektet innen avfall og gjenvinning, og i prosjektet Smart sirkulær by med NTNU, Ålesund kommune og Ålesundsregionens Interkommunale Renovasjonsselskap (ÅRIM).

Driftsresultat ble 366 mill. kr, som er en nedgang på 65 mill. kr i forhold til 2018.

Den viktigste årsaken til reduksjonen i årets driftsresultat er lavere kraftpris og kraftproduksjon som svekker driftsresultatet for Vannkraft. Også Energigjenvinning hadde et svakere resultat i 2019, mens Kraftnett kan vise til en fin resultatframgang.

Driftsresultatet i vannkraftvirksomheten er redusert med 64 mill. kr. En reduksjon i områdeprisen er viktigste årsaken til dette. Energigjenvinning viser inneværende år en tilbakegang på 20 mill. kr. Kraftnett står for den største økningen med 11 mill. kr. Telekom øker med 3 mill. kr, mens Strøm viser en tilbakegang på 1 mill. kr. Morselskapets driftsresultat for 2019 ble minus 14 mill. kr, som er en forbedring på 7 mill. kr i forhold til året før.

Netto finanskostnader ble 39 mill. kr, sammenlignet med netto finansinntekter på 36 mill. kr året før.

Endringen i netto finansposter må ses i sammenheng med betydelige ekstraordinære poster i 2018. Fjorårets finansposter var preget av regnskapsmessig reversering av tidligere nedskrivninger på kraftverkene Svelgen III og IV i Svelgen Kraft Holding AS. Dette løftet resultat fra investeringer i tilknyttet selskap med nærmere 74 mill. kr. Endring i underliggende finansposter er -1 mill. kr sammenlignet med fjoråret.

Konsernets resultat før skatt ble 327 mill. kr. Dette er 140 mill. kr. svakere enn fjoråret.

Konsernets årsresultat ble 158 mill. kr mot 259 mill. kr i 2018 .

Effektiv skattesats ble 52 % mot 45 % i 2018. For vannkraftvirksomheten isolert var effektiv skattesats 59 % mot 49 % året før.

Konsernets investeringer i 2019 var stort sett egenfinansiert.

Bokført egenkapitalandel utgjør 37,1 %. Inklusiv ansvarlige lån er andelen 47,3 %. Det ligger betydelige skjulte merverdier i kraftverkene, og reell egenkapital er derfor vesentlig høyere enn bokført.

Netto rentebærende gjeld er på 2.241 mill. kr. ved utgangen av året, mot 2.402 mill. kr. i 2018. Av dette utgjør ansvarlige lån 470 mill. kr. De ansvarlige lånene har en restløpetid på 9-14 år, mens øvrige lån forfaller i perioden 2020-2024. Likviditetsreserven består av bankbeholdninger og tilgjengelige trekkrettigheter i bank.

Balanseførte pensjonsforpliktelser utgjør 80 mill. kr, sammenlignet med 92 mill. kr i 2018.

Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Tafjord Kraft AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling.

‎ Styret vurderer årets utbytteutdeling som forsvarlig i forhold til selskapets likviditets- og egenkapitalsituasjon. Vurderingen bygger på styrets forventninger til framtidig økonomisk utvikling, herunder utvikling i soliditet, resultat, kontantstrømmer og investeringsbehov. Utdelingen er i samsvar med selskapets vedtatte utbyttepolitikk som skal sikre selskapet en robust finansiell plattform med evne til å løfte nødvendige investeringer, samt en kredittrating tilsvarende BBB eller bedre. Følgende prinsipp legges til grunn:

• Utbyttet skal være resultatavhengig
• Utbyttegrunnlaget skal være konsolidert årsresultat fratrukket ekstraordinære inntekter
• Utdelingsgraden skat være 1/3 av utbyttegrunnlaget

TAFJORD slutter seg til regnskapsloven S 3-3b om redegjørelse om foretaksstyring. Konsernets risiko og internkontrollsystem baserer seg på COSO, et internasjonalt rammeverk for internkontroll.

TAFJORD sitt samfunnsansvar er basert på at vi skal ta både økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn når vi treffer våre beslutninger. Vi skal utvise åpenhet og samfunnsengasjement. Vi skal ha fokus på arbeidsmiljøet, etikk, korrupsjon og varsling av kritikkverdige forhold i konsernet.

TAFJORD er en betydelig samfunnsaktør og har et klart ansvar for det samfunnet vi lever i og av. Vi skal bidra til god utvikling og vekst i regionen. Vi skal bidra med vår kompetanse innen vår kjernevirksomhet til elever i grunnskolen og videregående skole i regionen. Vi skal bidra til høyere utdanning innen vår kjernevirksomhet. Vi har et sponsormandat som sikrer at vi støtter formål som etterlever verdier vi kan identifisere oss med, som underbygger konsernets profil og bidrar til at konsernet når sine øvrige mål. Spesielt skal vi bidra til at barn og unge får et godt og variert tilbud innen idrett og kultur. Gjennom mellom annet Tafjord Energiarena bidrar vi til økt bevissthet omkring effektiv og miljøriktig energibruk.

TAFJORD bidrar til en rekke av FNs 17 bærekraftsmål. De mest relevante for TAFJORDs virksomhet er: Ren energi for alle (7), Anstendig arbeid og økonomisk vekst (8), Innovasjon og infrastruktur (9), Bærekraftige byer og samfunn (11), Ansvarlig forbruk og produksjon (12), Stoppe klimaendringene (13), Liv på land (15) og Samarbeid for å nå målene (17).

TAFJORD sin redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, som inngår i årsrapporten, omtaler konsernets prinsipper og praksis knyttet til rollefordelingen mellom styringsorganene og det ansvar og den myndighet som er tillagt generalforsamling, styret og ledende ansatte. Organiseringen av styrings- og kontrollsystemene i konsernet, samt relasjonene til omverdenen, er også omtalt der.

For å utnytte konsernets kompetanse i kraftmarkedet er det etablert et begrenset mandat for kortsiktig trading med finansielle kraftderivater.

Enkelte kontrakter i strømmarkedet er eksponert for risiko knyttet til kundenes forbruksvolum og uttaksprofil. Disse håndteres spesielt under egen forvaltning, og volumet er begrenset.

Fjernvarmeinntektene påvirkes til en viss grad av endringer i kraftprisene. 36 % av kundemassen på fjernvarme har flerårige fastpriskontrakter.

Prisnivået på avfall bestemmes i stor grad av rammebetingelsene knyttet til alternativ behandling, transportkostnader og eksport. Flerårskontrakter dekker 58 % av anleggets kapasitet ved utgangen av året.

Strøm- og nettvirksomheten er eksponert for kredittrisiko ved at leveranse av strøm og nettleie etterfaktureres. Det samme gjelder delvis energigjenvinningsvirksomheten, selv om de største kundene på både fjernvarme- og avfallssiden er kommuner eller offentlig eide selskaper. For telekomvirksomheten forskuddsfaktureres kundene for det vesentligste. Konsernet har innarbeidede rutiner for håndtering av denne risikoen.

Likviditetsreserven består av bankinnskudd og trekkrettigheter i solide nordiske banker.

TAFJORD har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, men ettersom finansieringskostnadene øker med løpetidene benyttes i hovedsak lån med mellomlange løpetider (3-5 år). Dette balanseres med en distribuert profil på forfallene og en balansert bruk av både bank- og obligasjonsmarkedet. Videre skal en robust finansiell plattform sikre at TAFJORD oppleves som en solid låntaker og et attraktivt plasseringsalternativ i det norske kapitalmarkedet. Målsatt kredittratingnivå er BBB eller bedre.

Myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet er etterkommet. Gjennom ansvarliggjøring av den enkelte og økt kunnskap, har konsernet fokus på tiltak som ivaretar personsikkerheten. Konsernet gjennomfører et systematisk verne- og miljøarbeid for å fremme helse og velferd. Konsernet har avtale om bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøet er tilfredsstillende.

Konsernet (eks. Mørenett) hadde i 2019 to hendelser som medførte skade. Antall fraværsskader per million arbeidede timer (H1-verdien, 36 mnd) pr 31.12.19 ble 7,7 mot 4,6 ved utgangen av foregående år. TAFJORD har en nullvisjon når det gjelder skader, og det må derfor settes større fokus på tiltak som kan forebygge skader.

Sykefraværet (eks. Mørenett) i 2019 ble på 4,4 %, som er en økning på 1,1 % fra 2018. Konsernet har som målsetting at sykefraværet ikke skal overstige 3,5 %. Det totale sykefraværet utgjorde 4,9 årsverk.

Av konsernets 125 ansatte (eks. Mørenett) per 31. desember 2019, var 28 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 22,4 %, en reduksjon på 0,6 prosentpoeng fra året før.

Konsernets styre består av to kvinner og fem menn. Konsernledergruppen består av syv personer, og av disse er tre kvinner.

Vannkraftproduksjon medfører ikke forurensing, men kan ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med uregelmessige vannstander/vannføringer eller ved lokale utslipp av olje fra tekniske komponenter. I 2019 inntraff en uvanlig sterk vårflom samtidig med pågående revisjonsarbeider i vannveiene til Tafjord 4. Dette medførte noe uregelmessig vannføring med utrasing av tippmasser som konsekvens. For øvrig er det ikke registrert vassdragsreguleringsmessige problemer eller andre problemer som har påvirket det ytre miljøet. Det er heller ikke registrert avvik ved behandling av avfall.

Bygging og drift av ledningsbundet infrastruktur gir liten eller ingen utslipp av klimamessig betydning.

Energigjenvinningsanlegget som er miljøsertifisert etter ISO 14001, hadde i 2019 en energiutnyttelse på 67 % og en energieffektivitet (R1 -EU) på 0,90. Utslippsmålinger er utført som foreskrevet i 2019. Målingene viser at alle utslipp ligger innenfor gjeldende krav.

Konsernet har gjennom sin mangeårige utbygging av fjernvarme i Ålesund bidratt til fjerning av et betydelig antall oljefyringsanlegg, og dermed en bedre luftkvalitet i kommunen.

TAFJORD er i liten grad eksponert for store negative hendelser knyttet til den umiddelbare uroen epidemien har medført i finansmarkedene. Likviditeten er god og konsernet har ingen finansielle plasseringer knyttet til for eksempel aksjer eller obligasjoner. Selskapets sikringsstrategier knyttet til rente og valuta ligger fast og er ikke endret eller fraveket. Et stigende vekslingsforhold i EURNOK og fallende renter reduserer verdien av inngåtte sikringskontrakter, men er positivt i forhold til den underliggende eksponeringen og det som ikke er sikret. På lengre sikt er TAFJORD eksponert for uroen i kredittmarkedene i forhold til både tilgang på lån og stigende kredittmarginer. Vi registrerer imidlertid at norske myndigheter har iverksatt kraftfulle tiltak for å sikre bedriftene tilgang på likviditet – blant annet gjennom reetableringen av Statens obligasjonsfond.

Det er grunn til å forvente negative konsekvenser for TAFJORD dersom epidemien blir omfattende og drar ut i tid. En svekket realøkonomi kan innebære svakere etterspørsel etter TAFJORDs produkter og tjenester og potensielt også betalingsutfordringer for mange av våre kunder.

Det er ikke gjort avsetninger i regnskapet for å ta høyde for konsekvensene av covid-19.

Konsernet arbeider systematisk med å forbedre alle deler av organisasjonen, og ønsker samtidig å redusere sin belastning på miljøet og arbeide for å oppfylle FNs bærekraftsmål. Det ble derfor i 2019 gjennomført et prosjekt for å tydeliggjøre og målrette vår virksomhet inn mot bærekraftsmålene. Ambisjonen er at bærekraft skal gjennomsyre alt arbeid i konsernet og at dette skal få betydning for både samfunnet, kunder, eiere og ansatte. Ambisjonene knyttet til bærekraft er nå integrert i strategien. De skal sette retningen for, og strukturere TAFJORDs arbeid mot de prioriterte og vesentlige bærekraftsmålene. Det skal videre etableres et rammeverk for rapportering av bærekraftsarbeidet som sikrer at arbeidet følger den overordnede strategien.

Gjennom produksjon, salg og overføring av strøm, energigjenvinning og fjernvarme, samt en robust og fiberbasert bredbåndsinfrastruktur legger vi til rette for utvikling av lokalsamfunn preget av gode miljøløsninger og store digitale muligheter.

Effektiv drift og utvikling av vannkraftvirksomheten er en helt sentral målsetting for TAFJORD. Samtlige av våre kraftverk er oppgraderte, og i 2019 gjennomførte vi en stor revisjon av vårt største kraftverk Tafjord 4.

Etter hvert som fossile energikilder fases ut av klimahensyn, vil verdien av vannkraften øke. I tillegg til at vannkraften er fornybar kan vi med våre vannmagasiner og reguleringsevne være fleksible i forhold til når vi produserer kraften. Dette gir oss et konkurransefortrinn i forhold til den nye fornybare produksjonskapasiteten som bygges ut i form av vind og sol, med kraft som bare kan leveres akkurat når vinden blåser eller sola skinner.

De fundamentale driverne for kraftprisene i det nordiske kraftmarkedet er kull- og gassprisene på kontinentet, samt prisene i det europeiske markedet for CO2-kvoter (ETS). Kull har lenge vært en global handelsvare. Gjennom utviklingen av verdikjeder for LNG har gass etter hvert utviklet seg til å bli det samme. Gass er i tillegg mer CO2-effektiv enn kull, og fallende gasspriser representerer nå trolig den største risikoen for kraftprisen i et mellomlangt perspektiv. ETS er på sin side et regulatorisk fundert marked som er eksponert for både politisk og markedsmessig risiko. Etter et betydelig fall i kvoteprisene etter finanskrisen har markedsstabiliseringsmekanismen som EU etablerte høsten 2017 bidratt til å holde kvoteprisene oppe de siste par årene.

Vindkraften påvirker i stadig større grad dynamikken i kraftmarkedet. Det er bygget ut betydelig produksjonskapasitet i Nord-Europa, og samtidighetsfaktoren på vind i denne regionen er stor. I perioder med mye vind slår dette sterkt inn i markedet. Dette har vært særlig tydelig i første del av 2020, hvor kraftprisene har vært svært lave som følge av kombinasjonen sterk hydrologi og historisk høy vindkraftproduksjon. Vindkraften skaper også mer flaskehalsproblematikk i overføringsnettene. Vårt prisområde (NO3) er i så måte særlig eksponert for den store utbyggingen som nå pågår i Sverige. På sikt vil imidlertid nødvendig overføringskapasitet tvinge seg frem, både innenfor det enkelte land og i forhold til nye mellomlandsforbindelser. Dette er en forutsetning for å kunne realisere det grønne skiftet.

Etter en helhetsvurdering ble det tidlig i 2019 besluttet å realisere samtlige vindkraftrelaterte eierposisjoner i TAFJORD. Salget medførte en regnskapsmessig gevinst og frigjort kapital.

Det grønne skiftet medfører behov for mer overføringsnett lokalt, og dette betyr vekst for nettvirksomheten. Økt elektrifisering krever kapasitetsøkning både i distribusjonsnettet og i det overliggende regionalnettet. Elektrifisering av ferger er et konkret eksempel på elektrifiseringstiltak i vårt område, og sammen med rederiene og offentlige myndigheter bygger vi forsyning til flere store samband. Nettvirksomheten er organisert under det felleskontrollerte selskapet Mørenett AS, som nå er strukturert som et rendyrket og nøytralt nettselskap slik dette er rammet inn av myndighetenes monopolreguleringsregime. Selskapet er med sine vel 66.000 kunder blant de ti største nettselskapene i landet, og godt posisjonert for en videre konsolidering av bransjen på Nordvestlandet. Det ligger et betydelig økonomisk potensial for både kunder og eiere i en videre samordning av nettvirksomhetene i regionen. Selskapet har i 2019 inngått en intensjonsavtale om kjøp av Statnett sitt regionale distribusjonsnett i Møre og Romsdal, og denne forventes gjennomført i løpet av året.

I energigjenvinningsvirksomheten ble det gjennomført tunge revisjonsarbeider i 2019. Slike periodiske revisjoner er normalt. Det medførte ekstra kostnader i 2019, men samtidig legger det grunnlaget for mer stabil drift i årene som kommer. Den største usikkerheten er knyttet til markedsprisen for behandling av avfall og fremtidige rammebetingelser. På kort til mellomlang sikt vil markedsprisen i stor grad avhenge av kostnader ved brenning av avfall i våre naboland og transportkostnader, samt importmulighetene knyttet til den internasjonale avfallsflyten i Europa. På lengre sikt blir det stadig mer fokus på avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning. Dette vil endre noe av markedsdynamikken gjennom blant annet endringer i kvaliteten på avfallsfraksjonene. Arbeidet med å tilpasse virksomheten til denne utviklingen er allerede godt i gang. TAFJORD samarbeider i den forbindelse blant annet med Ålesund kommune, Bingsa Gjenvinning AS og Ålesundregionens Interkommunale Miljøselskap IKS.

I fjernvarmenettet er en stor del av grunnlagsinvesteringene gjort, og tilkobling av nye bygg vil gi bedre lønnsomhet enn de tilkoblingene som ble gjort i en tidlig utbyggingsfase, der selskapet også måtte dekke kostnadene ved å føre fram hovednettet. Det er for tiden stor byggeaktivitet i konsesjonsområdet, og det er høy aktivitet med tilknytning av nye bygg til fjernvarmenettet.

Telekomvirksomheten har vært gjenstand for betydelige omorganiseringer i 2019. Internt i konsernet ble den skilt ut fra strømvirksomheten og samlet under en ny dedikert ledelse i ett juridisk selskap (Tafjord Connect). Parallelt med dette har vi gjennomført en sammenslåing med fibervirksomheten i Nordvest Nett AS, og skiftet til Telia/Get som ny samarbeidspartner på tjenestesiden. Det forventes sterkere konkurranse i telekommarkedet i årene som kommer, og fremtidsbildet er krevende i forhold til både aktører, teknologi og regulatoriske rammebetingelser. På den annen side betyr økt digitalisering og den pågående avviklingen av Telenors gamle kobbernett en underliggende vekstmulighet. Med de tiltakene som er gjennomført i 2019 er vi sikre på at virksomheten står godt rustet til å møte konkurransen. Dette gjennom enklere og mer integrerte verdikjeder, styrket organisatorisk kapasitet og ikke minst en sterk partner på tjenestesiden.

I strømmarkedet er konkurransen hard, og stadig flere aktører ser seg tvunget til å gjøre strukturelle grep. Fjordkraft gjør det godt på børsen, og har dermed posisjonert seg som en sterk konsolidator på nasjonalt nivå. Som en mellomstor aktør med sterk lokal forankring står TAFJORD seg likevel godt. Strømvirksomheten arbeider kontinuerlig med digitale utviklingstiltak, og har de siste par årene styrket salgskraften i organisasjonen. Sistnevnte har gitt resultater i form av netto kundevekst i 2019. Fremtidsbildet er krevende i forhold til blant annet teknologi og nye innovative aktører. På den annen side ligger det betydelige muligheter i forretningsmodeller bygget rundt en nødvendighetsvare som strøm og den rollen et lokalt forankret strømselskap kan spille som kompetanseutvikler mot fornybarsamfunnet overfor bedrifts- og privatkunder.

Covid-19 har allerede medført krise i de internasjonale finansmarkedene, og etter hvert vil dette trolig også slå inn i realøkonomien. For Norge og energimarkedene er situasjonen ekstra spesiell fordi epidemien kommer på toppen av et tilbudssidesjokk i oljemarkedet etter at OPEC-forhandlingene brøt sammen tidligere i år. Ved et tyngre tilbakeslag i realøkonomien vil TAFJORD først og fremst være eksponert for fall i kraftprisene. Lavere økonomisk aktivitet vil medføre et større produksjonsoverskudd i det nordiske kraftmarkedet. Samtidig vil lavere priser på kull, gass og CO2-kvoter øke konkurransen fra de fossile kraftprodusentene. Betalingsproblemer hos våre kunder vil kunne medføre svekket likviditet, og etter hvert trolig også en økning i tap på krav. Ulike former for karantenebestemmelser og reiserestriksjoner, samt behov for egne interne beredskapstiltak vil kunne medføre økte kostnader, samt utsettelser i planlagte utviklings- og rehabiliteringsprosjekter.

På lengre sikt er styret trygg på at etterspørselen etter ren fornybar energi bare vil øke, og at verdien av konsernets evigvarende og regulerbare vannkraftressurser vil stige. Mulighetene digitaliseringen gir i forhold til kommunikasjon og samhandling ble veldig tydelige når koronaviruset rammet oss. Det forventes at dette vil virke positivt på etterspørselen etter robuste fiberbaserte bredbåndstjenester også etter at krisen er over.

For øvrig er de respektive virksomhetsområdene godt posisjonert i sine markeder.

Årsresultatet i 2019 ble 158 mill. kr. Med utgangspunkt i et svært svakt kraftmarked i første kvartal og en fortsatt sterk hydrologisk balanse i det nordiske markedet, samt covid-19, forventes det et betydelig svakere årsresultat i 2020 enn i 2019.

Styret presiserer at det er usikkerhet knyttet til vurderingen av framtidige forhold.