Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftvarme AS, Tafjord Fibernett AS og Tafjord Marked AS, samt det felleskontrollerte selskapet Mørenett AS (53,7 %) og det tilknyttede selskapet Svelgen Kraft Holding AS (34 %).

TAFJORD har forretningskontor i Ålesund kommune.

Konsernets resultat etter skatt ble på 259 mill. kr, som er 89 mill. kr. bedre enn i 2017. Forbedringen kan tilskrives mer effektiv drift, høyere strømpriser, og ikke minst en reversering av tidligere nedskrivninger på kraftverkene Svelgen III og IV i det tilknyttede selskapet Svelgen Kraft Holding AS.

Styret har de siste årene hatt betydelig fokus på konsernets finansielle situasjon med høy gjeldsgrad og tilhørende eksponering i forhold til fallende kraftpriser og stigende renter. Styrets vedtatte strategi med økt fokus på effektiv drift og lønnsomhet i hele virksomhetsporteføljen, streng prioritering av investeringer og en bærekraftig utbyttepolitikk gir effekt. Arbeidet med å bedre konsernets finansielle situasjon vil fortsette.

Selskapets utbyttepolitikk innebærer at 1/3 av resultat etter skatt fratrukket ekstraordinære inntekter, skal betales i utbytte. Det foreslås med bakgrunn i dette et utbytte på 61,8 mill. kr. basert på et grunnlag hvor effekten av de reverserte nedskrivningene i Svelgen Kraft Holding AS er fratrukket resultatet på 259 mill. kr. 

Driftsresultat i 2018 ble 309 mill. kr, mot 213 mill. kr i 2017.

Produksjonen i de seks kraftverkene i Svelgen Kraft konsernet ble i 2018 på 758 GWh, mot 738 GWh året før. Midlere årsproduksjon er 705 GWh. Konsolidert driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) i Svelgen Kraft Holding AS ble 237 mill. kr, mot 141 mill. kr i 2017.

Driftsresultatet i 2018 ble 31 mill. kr, mot 30 mill. kr i 2017.

Driftsresultatet i 2018 ble 17 mill. kr, mot 22 mill. kr i 2017.

Driftsresultatet i 2018 ble 32 mill. kr, mot 28 mill. kr i 2017 .

TAFJORD sin andel av driftsresultatet ble 63 mill. kr, mot 48 mill. kr i 2017 .

Driftsresultat ble 431 mill. kr, som er en forbedring på 103 mill. kr i forhold til 2017.

Netto finansinntekter ble 36 mill. kr. Dette er en forbedring på 61 mill. kr. i forhold til netto finanskostnader på 25 mill. kr. året før.

Konsernets resultat før skatt ble 467 mill. kr. Dette er en forbedring på 164 mill. kr. i forhold til fjoråret.

Konsernets årsresultat ble 259 mill. kr, som er en forbedring på 89 mill. kr i forhold til 2017 .

Den viktigste årsaken til økningen i årets driftsresultat er høyere kraftpris som styrker driftsresultatet for Vannkraft. Også Kraftnett og Telekom kan vise til en fin resultatframgang.

Driftsresultatet i vannkraftvirksomheten økte med nærmere 97 mill. kr. En økning i områdeprisen på nærmere 55 % er den viktigste bidragsyteren til dette. Kraftnett står for den nest største økningen med 16 mill. kr. Telekom og Energigjenvinning øker med henholdsvis 4 og 1 mill. kr, mens Strøm viser en tilbakegang på 4 mill. kr. I sammenligningen med fjoråret er det viktig å ha med seg at 2017 var preget av positive engangseffekter på i overkant av 22 mill. kr. knyttet til omlegging av pensjonsordningene i konsernet.

Endringen i netto finansposter må ses i sammenheng med betydelige ekstraordinære poster både i 2017 og 2018. I 2017 ble det blant annet inntektsført en regnskapsmessig gevinst på 28 mill. kr knyttet til overdragelse av entreprenørvirksomheten til BKK Enotek AS. Årets finansposter er preget av regnskapsmessig reversering av tidligere nedskrivninger på kraftverkene Svelgen III og IV i Svelgen Kraft Holding AS. Dette løfter resultat fra investeringer i tilknyttet selskap med nærmere 74 mill. kr.

Morselskapets driftsresultat for 2018 ble minus 21 mill. kr, som er 10 mill. kr svakere enn året før .

Effektiv skattesats ble 45 % mot 44 % i 2017. For vannkraftvirksomheten isolert var effektiv skattesats 49 % mot 54 % året før .

Konsernets investeringer i 2018 var stort sett egenfinansiert.

Bokført egenkapitalandel utgjør 32,3 %. Inklusiv ansvarlige lån er andelen 42,5 %. Det ligger betydelige skjulte merverdier i kraftverkene, og reell egenkapital er derfor vesentlig høyere enn bokført .

Netto rentebærende gjeld er på 2.402 mill. kr. ved utgangen av året, mot 2.436 mill. kr. i 2017. Av dette utgjør ansvarlige lån 470 mill. kr. De ansvarlige lånene har en restløpetid på 10-15 år, mens øvrige lån forfaller i perioden 2019-2023. Likviditetsreserven består av bankbeholdninger og tilgjengelige trekkrettigheter i bank .

Balanseførte pensjonsforpliktelser utgjør 92 mill. kr , som er uendret fra 2017 .

Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Tafjord Kraft AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling.

Styret vurderer årets utbytteutdeling som forsvarlig i forhold til selskapets likviditets- og egenkapitalsituasjon. Vurderingen bygger på styrets forventninger til fremtidig økonomisk utvikling, herunder utvikling i soliditet, resultat, kontantstrømmer og investeringsbehov. Utdelingen er i samsvar med selskapets vedtatte utbyttepolitikk som skal sikre selskapet en robust finansiell plattform med evne til å løfte nødvendige investeringer, samt en kredittrating tilsvarende BBB eller bedre. Følgende prinsipp legges til grunn:

• Utbyttet skal være resultatavhengig
• Utbyttegrunnlaget skal være konsolidert årsresultat fratrukket ekstraordinære inntekter
• Utdelingsgraden skal være 1/3 av utbyttegrunnlaget

TAFJORD slutter seg til regnskapsloven S 3-3b om redegjørelse om foretaksstyring. Konsernets risiko og internkontrollsystem baserer seg på COSO, et internasjonalt rammeverk for internkontroll.

TAFJORD sitt samfunnsansvar er basert på at vi skal ta både økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn når vi treffer våre beslutninger. Vi skal utvise åpenhet og samfunnsengasjement. Vi skal ha fokus på arbeidsmiljøet, etikk, korrupsjon og varsling av kritikkverdige forhold i konsernet.

TAFJORD sin redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, som inngår i årsrapporten, omtaler konsernets prinsipper og praksis knyttet til rollefordelingen mellom styringsorganene og det ansvar og den myndighet som er tillagt generalforsamling, styret og ledende ansatte. Organiseringen av styrings- og kontrollsystemene i konsernet, samt relasjonene til omverdenen, er også omtalt der.

For å utnytte konsernets kompetanse i kraftmarkedet er det etablert et begrenset mandat for kortsiktig trading med finansielle kraftderivater.

Enkelte kontrakter i strømmarkedet er eksponert for risiko knyttet til kundenes forbruksvolum og uttaksprofil. Disse håndteres spesielt under egen forvaltning, og volumet er begrenset.

Fjernvarmeinntektene påvirkes til en viss grad av endringer i kraftprisene. 37 % av kundemassen på fjernvarme har flerårige fastpriskontrakter.

Prisnivået på avfall bestemmes i stor grad av rammebetingelsene knyttet til alternativ behandling, transportkostnader og eksport. Flerårskontrakter dekker 59 % av anleggets kapasitet ved utgangen av året .

Strøm- og nettvirksomheten er eksponert for kredittrisiko ved at leveranse av strøm og nettleie etterfaktureres. Det samme gjelder delvis energigjenvinningsvirksomheten, selv om de største kundene på både fjernvarme- og avfallssiden er kommuner eller offentlig eide selskaper. For telekomvirksomheten forskuddsfaktureres kundene for det vesentligste. Konsernet har innarbeidede rutiner for håndtering av denne risikoen .

Likviditetsreserven består av bankinnskudd og trekkrettigheter i solide nordiske banker.

TAFJORD har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, men ettersom finansieringskostnadene øker med løpetidene benyttes i hovedsak lån med mellomlange løpetider (3-5 år). Dette balanseres med en distribuert profil på forfallene og en balansert bruk av både bank- og obligasjonsmarkedet. Videre skal en robust finansiell plattform sikre at TAFJORD oppleves som en solid låntaker og et attraktivt plasseringsalternativ i det norske kapitalmarkedet. Målsatt kredittratingnivå er BBB eller bedre .

Myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet er etterkommet. Gjennom ansvarliggjøring av den enkelte og økt kunnskap, har konsernet fokus på tiltak som ivaretar personsikkerheten. Konsernet gjennomfører et systematisk verne- og miljøarbeid for å fremme helse og velferd. Konsernet har avtale om bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøet er tilfredsstillende .

Konsernet (eks. Mørenett) hadde i 2018 to hendelse som medførte skade. Antall fraværsskader per million arbeidede timer (H1-verdien, 36 mnd) ble 4,6 pr 31.12.18 mot 4,3 ved utgangen av foregående år. TAFJORD har en nullvisjon når det gjelder skader, og det må derfor settes større fokus på tiltak som kan forebygge skader.

Sykefraværet (eks. Mørenett) i 2018 ble på 3,3 %, som er en økning på 0,8 % fra 2017. Sett i forhold til konsernets målsetting om 3,5 % sykefravær er situasjonen god. Det totale sykefraværet utgjør 4,1 årsverk .

Av konsernets 120 ansatte (eks. Mørenett) per 31. desember 2018, var 27 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 22,5 %, en reduksjon på 0,6 prosentpoeng fra året før.

Konsernets styre består av to kvinner og fem menn. Konsernledergruppen består av syv personer, og av disse er tre kvinner .

Vannkraftproduksjon medfører ikke forurensing, men kan ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med uregelmessige vannstander/vannføringer eller ved lokale utslipp av olje fra tekniske komponenter. I 2018 er det ikke registrert vassdragsreguleringsmessige problemer eller andre problemer som har påvirket det ytre miljøet. Det er heller ikke registrert avvik ved behandling av avfall .

Bygging og drift av ledningsbundet infrastruktur gir liten eller ingen utslipp av klimamessig betydning.

Energigjenvinningsanlegget som er miljøsertifisert etter ISO 14001, hadde i 2018 en energiutnyttelse på 65 % og en energieffektivitet (R1 -EU) på 0,91. Utslippsmålinger er utført som foreskrevet i 2018. Målingene viser at alle utslipp ligger innenfor gjeldende krav .

Konsernet har gjennom sin mangeårige utbygging av fjernvarme i Ålesund bidratt til fjerning av et betydelig antall oljefyringsanlegg, og dermed en bedre luftkvalitet i kommunen.

Den kraftige prisstigningen kan i stor grad forklares med økning i marginalkostnadene for kullkraft. Denne har steget med ca. 15 øre/kWh i løpet av året (44 %). Det er i all hovedsak CO2-kvoteprisene som har løftet marginalkostnaden gjennom året. I tillegg til kull er CO2-kvoter under det europeiske kvotehandelssystemet ETS den viktigste innsatsfaktoren for de termiske kraftprodusentene. Kvoteprisen er mer enn tredoblet, fra ca. 7 EUR/tonn ved inngangen til året til 25 EUR/tonn ved årsskiftet. Den store prisøkningen må sees i sammenheng med EUs beslutning høsten 2017 om å etablere en såkalt markedsstabiliseringsmekanisme under ETS. Markedet forventer at dette vil redusere kvoteoverskuddet som har bygget seg opp, og dermed bidra til bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel .

Selv om markedet er sterkt, og utsiktene fremover i utgangspunktet er positive, er usikkerheten også stor. Det er mange og sammensatte drivere for prisutviklingen i de kontinentale og internasjonale kullmarkedene. Dersom konjunkturene snur og de økonomiske utsiktene svekkes kan vi fort få et tilbakeslag i både kull- og CO2-priser. Dette vil virke direkte inn på den nordiske kraftprisen.

I denne situasjonen er styrets strategi å fokusere på god og effektiv drift, samt sørge for at konsernets strategier er robuste nok til å møte de markedssvingningene som måtte komme .

Nettvirksomhetens rolle er å sørge for at regionen har et robust kraftnett med tilstrekkelig kvalitet til rett kostnad for kundene. I arbeidet med å redusere innenlandske klimautslipp står økt elektrifisering og digitalisering sentralt. Dette stiller store krav til nettleverandørene. Vi er godt rustet til å møte disse utfordringene. Mørenett har en størrelse, kapasitet og organisering som er godt tilpasset de utfordringene som vi står overfor. Ved inngangen til 2019 har alle kundene fått installert smarte målere, og det er gjennomført tunge investeringer siste årene som har bidratt til å styrke både forsyningssikkerheten og kapasiteten i nettet. Det gjøres også tunge investeringer for blant annet å legge til rette for elektrifisering av flere store fergesamband i Møre og Romsdal. NVE sin inntektsmodell er etter styrets mening ikke tilpasset utfordringene som virksomheten møter i forbindelse med denne storstilte utbyggingen, og bør endres. Nettvirksomheten har opparbeidet seg en solid posisjon som den naturlige konsolidatoren for en videre strukturering av nettbransjen på Nordvestlandet.

Energigjenvinning er markedseksponert både innen avfall og energi. Sistnevnte gjennom salg av fjernvarme og strøm, hvor markedet av naturlige grunner følger utviklingen i kraftmarkedet. I fjernvarmenettet er en stor del av grunnlagsinvesteringene gjort, og tilkobling av nye bygg vil gi bedre lønnsomhet enn de tilkoblingene som ble gjort i en tidlig utbyggingsfase, der selskapet også måtte dekke kostnadene ved å føre fram hovednettet.

Innen avfall er markedsutsiktene stabile. Her har prisene i stor grad vært nært knyttet til kostnader ved brenning av avfall i våre naboland og transportkostnader. De siste årene har det imidlertid utviklet seg et stadig mer integrert europeisk marked for avfall, og enkelte norske aktører behandler i dag importert avfall. På europeisk nivå er det et betydelig underskudd på forbrenningskapasitet. Samtidig går samfunnsutviklingen i retning av mer fokus på avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning. Uten at dette forventes å vesentlig svekke fundamentet for energigjenvinningsvirksomheten som sådan, vil det på noe sikt endre markedsdynamikken. Arbeidet med å tilpasse virksomheten til denne utviklingen er allerede godt i gang. Virksomheten samarbeider i den forbindelse blant annet med Ålesund kommune, Bingsa Gjenvinning AS og Ålesundregionens Interkommunale Miljøselskap IKS.

Innen Telekom opplever vi stor etterspørsel etter våre fiberbaserte produkter fra både private og bedrifter. Gode og stabile kommunikasjonslinjer har blitt en nødvendighet i vårt moderne samfunn. Til tross for en stadig sterkere konkurranse forventes det relativt stabile priser, men stigende inntjening på grunn av økt salg av andre verdiøkende tjenester og større kundetetthet på den etablerte infrastrukturen. Virksomheten opplever svært lite frafall av kunder. I 2018 ble det inngått avtale med Telia Get som ny samarbeidspartner på tjenestesiden. Privatkundene vil bli konvertert over på den nye tjenesteplattformen i løpet av andre kvartal 2019. Dette forventes å gi positive effekter både på i forhold til kundeopplevelse og inntjening.

Innen Strøm, der vi leverer strømprodukter og tjenester til bedrifter og private i regionen, har vi oppnådd stabil og god avkastning de siste årene. Dette til tross for stadig hardere konkurranse i markedet. Gjennom god kundedialog og evne til å levere merverdier rundt kjerneproduktene har virksomheten opprettholdt sin markedsposisjon. Det forventes imidlertid stadig sterkere konkurranse i strømmarkedet i årene om kommer. Med innføringen av en ny leverandørsentrisk markedsmodell, Elhub og smarte strømmålere øker både konkurranseintensiteten og kompleksiteten i forretningsmodellene. Større muligheter for digitalisering og en stadig økende etterspørsel etter selvforsynte energiløsninger («Prosumers») medfører også inntreden av helt nye aktører i dette markedet. Store strukturelle endringer har materialisert seg de siste årene, og flere initiativ forventes å komme. TAFJORD er godt posisjonert i forhold til denne utviklingen.

Oppsummert er konsernets framtidsutsikter etter styrets mening gode. Den finansielle stillingen er god, og forventes å styrkes de kommende årene. Styret har siste årene hatt fokus på selskapets gjeldsbetjeningsevne i forhold til å sikre selskapet et robust finansielt fundament som kan møte svingningene i markedet. Strategien selskapet har fulgt de siste årene ligger fast.

På lengre sikt er styret trygg på at etterspørselen etter ren fornybar energi bare vil øke, og at verdien av konsernets evigvarende og regulerbare vannkraftressurser vil stige. For øvrig er de respektive virksomhetsområdene godt posisjonert i sine markeder, og konsernets totale virksomhetsportefølje godt diversifisert.

Årsresultatet i 2018 er preget av ekstraordinære inntekter knyttet til reversering av tidligere nedskrivninger på kraftverkene i Svelgen Kraft Holding. I 2019 forventes det derfor et svakere årsresultat enn i 2018. Samtidig er den underliggende driften god og kraftmarkedet forholdsvis sterkt.

Styret presiserer at det er usikkerhet knyttet til vurderingen av framtidige forhold .