TAFJORD er eksponert for ulik risiko. Følgende områder er etter styrets vurdering av betydning for å bedømme risiko knyttet til konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og fremtidige resultater.
Markedsrisiko
TAFJORD er først og fremst eksponert for den volatile kraftprisen i det nordiske kraftmarkedet. Svingninger i kraftprisen på ikke kontraktsfestet produksjonsvolum kan være betydelig. Kraftprisen vil til en viss grad være omvendt proporsjonal med produksjonsevnen, slik at resultateffektene dempes. Skatt virker også resultatutjevnende, ikke minst på grunn av grunnrentebeskatningen som medfører en marginalskatt på kraftproduksjon på 58,3 % Resterende kraftprisrisiko styres innenfor fastsatte rammer ved finansiell handel med terminkontrakter i markedet, fortrinnsvis på kraftbørsen Nasdaq. Formålet med sikringshandelen er å skape stabile og forutsigbare resultater for konsernet, dog slik at dette i minst mulig grad svekker den langsiktige verdiskapningen. I forhold til netto produksjonsverdi etter skatt anslår vi utfallsrommet til å ligge innenfor en ramme på +/- 30 mill. kr .
Aktuelle finansielle instrumenter som inngår i sikringsrelasjonene for krafthandel er 1) sikringsobjektet som utgjør pris på solgt kraft samt 2) sikringsinstrumentet som er forwards/futures. Resultatet fra sikringsbokføringen i 2016 utgjorde et gevinst på 3,6 mill. kr. Sikringshorisonten er 3 til 4 år. Resultatet som følge av verdiendringer på kraftkontrakter, og som ikke er resultatført i 2016, utgjorde minus 77,3 mill. kr, og en akkumulert posisjon på minus 16,0 mill. kr pr 31.12.2016
TAFJORD har vedtatte rammer for sin kraft-/valutahandel som definerer risikoeksponeringen i markedet. For å utnytte produksjonsselskapets kompetanse i kraftmarkedet er det etablert et begrenset mandat for kortsiktig trading. Mandatet er gitt ved en Value at Risk-ramme på kr 3 mill. kr ( akkumulert, 95%, 1 dg.).
Enkelte kontrakter i sluttbrukermarkedet for strøm er eksponert for risiko knyttet til kundenes forbruksvolum og uttaksprofil. Disse håndteres spesielt under egen forvaltning, og volumet er begrenset.
Fjernvarmeinntektene påvirkes til en viss grad av endringer i kraftprisene. Anslagsvis 40 % av totalt fjernvarmevolum er solgt på flerårs kontrakter.
Prisnivået på avfall bestemmes i stor grad av rammebetingelsene knyttet til alternativ behandling, transportkostnader og eksport. Flerårskontrakter dekker 49% av anleggets kapasitet kommende år.
Valutarisiko
TAFJORD er eksponert for valutarisiko fordi kraften i det nordiske kraftmarkedet omsettes i EUR, mens inntekter og kostnader for øvrig er i NOK. Valutaeksponeringen er både knyttet til salg av produsert kraft og kraftkjøp til strømomsetning. Valutaeksponeringen sammenstilles på konsernnivå, hvor forventet kontantstrøm i EUR sikres etter en modell med lineært fallende sikringsgrad, og med en tidshorisont på tre år. Ved inngangen til hver leveringsmåned er 53 % av forventet kontantstrøm i EUR sikret. Kontantstrømmen i valuta (sikringsobjektet) sikres gjennom terminkontrakter (sikringsinstrument). Resultatet fra sikringsbokføringen på valuta i 2016 ga et tap på 12,3 mill. kr. Resultatet som følge av verdiendringer på valutakontrakter, og som ikke er resultatført i 2016, utgjorde pluss 28,1 mill. kr, og akkumulert er der en negativ verdi på 0,4 mill. kr per 31.12.2016.
Kredittrisiko
TAFJORD er eksponert for kredittrisiko primært ved handel i kraftmarkedet, men også ved plassering av overskuddslikviditet, samt bruk av finansielle kontrakter som rentebytteavtaler og valutaterminer. Det alt vesentligste av kraftkontraktene gjøres med den nordiske kraftbørsen som motpart (direkte eller via clearing), noe som betyr minimal motpartsrisiko. Andre finansielle kontrakter gjøres utelukkende mot anerkjente og solide nordiske banker og finansinstitusjoner.
Strøm- og telekomvirksomheten er eksponert for kredittrisiko ved at leveranse av strøm og telekomtjenester etterfaktureres. Det samme gjelder delvis virksomheten knyttet til energigjenvinnings, selv om de største kundene på både fjernvarme- og avfallssiden er kommuner eller offentlig eide selskaper. Konsernet har gode og innarbeidede rutiner for håndtering av denne risikoen.
Likviditets- og refinansieringsrisiko
Konsernet er eksponert for likviditetsrisiko i forhold til kortsiktige svingninger i kontantstrømmene og behovet for løpende å kunne gjøre opp sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, samt mer langsiktig i forhold til å kunne få ny finansiering etter hvert som gamle lån forfaller - eventuelt ikke måtte utstede slike nye lån til ekstraordinært høye kostnader (refinansieringsrisiko). Det er etablert rammer for både likviditetsreserve og finansieringsstruktur.
Likviditetsreserven består av bankinnskudd og utrukne trekkfasiliteter i solide nordiske banker.
TAFJORD har en konservativ holdning til refinansieringsrisiko, men ettersom finansieringskostnadene øker med løpetidene benyttes i hovedsak lån med mellomlange løpetider – typisk 3-5 år. Dette balanseres gjennom en distribuert profil på låneforfallene og en balansert bruk av både bank- og obligasjonsmarkedet. Videre skal til enhver tid en robust finansiell plattform sikre at TAFJORD oppleves som en solid låntaker og et attraktivt plasseringsalternativ i det norske kapitalmarkedet. Målsatt kredittrating (skyggerating) er minimum BBB.
Renterisiko
TAFJORD er foruten den direkte renterisikoen i gjeldsporteføljen indirekte eksponert for renterisiko gjennom inntektsreguleringsregimet for kraftnettvirksomheten, grunnrenteregimet i vannkraftvirksomheten og konsernets pensjonsforpliktelser. Renterisiko styres på konsernnivå etter fastsatte rammer for både kontantstrømsikring og durasjon. Formålet med renteposisjoneringen er å skape stabile og forutsigbare resultater for konsernet, dog slik at rentekostnadene minimeres over tid, og slik at verdiendringene på foretakets gjeld som følge av renteendringer begrenses. Gjennomsnittlig rentebindingstid på morselskapets gjeld er ca. 2,1 år og rentebytteavtalene har en varighet fra 4 til 8 år. I Mørenett har all gjeld flytende rente. Mørenett har ingen rentebytteavtaler. Resultatet fra sikringsbokføring av renter i 2016 ga et tap på 20,0 mill. kr. Markedsverdien av rentebytteavtalene er per 31.12.2016 negativ med 64,2 mill. kr. Som følge av sikringsbokføring er dette ikke hensyntatt i regnskapet. Vi anslår at den totale effekten av en renteøkning på 1 %-poeng ved inngangen til året vil være en resultatforverring for konsernet etter skatt på ca. 6 mill. kr.