Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftvarme AS, Tafjord Fibernett AS og Tafjord Marked AS, samt det felleskontrollerte selskapet Mørenett AS (53,7 %) og det tilknyttede selskapet Svelgen Kraft Holding AS (34 %).

TAFJORD har forretningskontor i Ålesund kommune.

Konsernets resultat etter skatt ble på 170 mill. kr., som er 32 mill. kr. bedre enn i 2016. Forbedringen kan tilskrives mer effektiv drift, en ressurssituasjon med vanntilsig godt over årsnormalen, noe høyere strømpriser, samt ekstraordinære regnskapsmessige gevinster knyttet til strukturelle transaksjoner og omlegging av pensjonsordningene.

Styret har de siste årene hatt betydelig fokus på konsernets finansielle situasjon med høy gjeldsgrad og tilhørende sårbarhet ved en renteoppgang. Styrets vedtatte strategi for å forbedre konsernets posisjon med økt fokus på effektiv drift, begrensinger i vekstinvesteringer og en konservativ og bærekraftig utbyttepolitikk, begynner å gi effekt. Arbeidet med å bedre konsernets finansielle situasjon vil fortsette.

Selskapets utbyttepolitikk innebærer at 1/3 av resultat etter skatt fratrukket ekstraordinære inntekter skal betales i utbytte. Det foreslås med bakgrunn i dette et utbytte på 41,7 mill. kr. basert på et utbyttegrunnlag på 125 mill. kr.

Driftsresultat i 2017 ble 213 mill. kr, mot 170 mill. kr i 2016.

Produksjonen i de seks kraftverkene i Svelgen Kraft konsernet ble i 2017 på 738 GWh, mot 779 GWh året før. Midlere årsproduksjon er 705 GWh. Konsolidert driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) i Svelgen Kraft Holding AS ble 141 mill. kr, mot 147 mill. kr i 2016.

Driftsresultatet i 2017 ble 30 mill. kr, mot 22 mill. kr i 2016.

Driftsresultatet i 2017 ble 22 mill. kr, som er uendret fra 2016.

Driftsresultatet i 2017 ble 28 mill. kr, mot 11 mill. kr i 2016.

TAFJORD sin andel av driftsresultatet ble 48 mill. kr, mot 132 mill. kr i 2016. Korrigert for engangseffekt knyttet til harmoniinntekt, var fjorårets underliggende driftsresultat 83 mill. kr. Nedgangen skyldes at årets inntektsramme er betydelig lavere enn fjorårets.

Driftsresultat ble 328 mill. kr, som er 10 mill. kr svakere enn i 2016.

Netto finanskostnader ble 25 mill. kr. Dette er en forbedring på 42 mill. kr. i forhold til året før.

Konsernets resultat før skatt ble 303 mill. kr. Dette er en forbedring på 31 mill. kr. i forhold til fjoråret.

Konsernets årsresultat ble 170 mill. kr, som er en forbedring på 23 mill. kr i forhold til 2016.

Endringen i driftsresultat må sees i sammenheng med betydelige ekstraordinære poster både i 2016 og i 2017. I 2016 ble det inntektsført en engangskompensasjon for fusjonen av nettvirksomhetene til TAFJORD og Tussa i 2014 på 49,4 mill. kr. Årets driftsresultat er på sin side preget av en positiv engangseffekt knyttet til omlegging av pensjonsordningene i konsernet på 22,4 mill. kr. Underliggende driftsresultat viser derfor en økning på 16,4 mill. kr. Høyere produksjon i vannkraftvirksomheten har vært den vesentligste bidragsyteren til dette, men reduserte driftskostnader og styrket inntjening i telekom- og energigjenvinningsvirksomheten har også bidratt svært positivt. Kraftnett på sin side bidrar negativt i forhold til 2016, i all hovedsak som følge av en generelt lavere inntektsramme fra NVE.

Forbedringen i netto finanskostnader skyldes i hovedsak en regnskapsmessig gevinst på 27,8 mill. kr knyttet til utfisjoneringen av entreprenørvirksomheten til BKK Enotek AS. I tillegg er det inntektsført en gevinst fra salg av vindkraftaksjer i Svelgen Kraft Holding på 7,0 mill. kr.

Morselskapets driftsresultat for 2017 ble minus 11 mill. kr, en forbedring på 5 mill. kr fra året før.

Effektiv skattesats ble 44% mot 46% i 2016. For vannkraftvirksomheten isolert var effektiv skattesats 54% mot 58% året før.

Konsernets investeringer i 2017 var stort sett egenfinansiert.

Bokført egenkapitalandel utgjør 30,2 %. Inklusiv ansvarlige lån er andelen 41 %. Det ligger betydelige skjulte merverdier i kraftverkene, og reell egenkapital er derfor vesentlig høyere enn bokført.

Netto rentebærende gjeld er på 2.436 mill. kr. ved utgangen av året, mot 2.549 mill. kr. i 2016. Av dette utgjør ansvarlige lån 470 mill. kr. De ansvarlige lånene har en løpetid på 11-16 år, mens øvrige lån forfaller i perioden 2018-2023. Likviditetsreserven består av bankbeholdninger og tilgjengelige trekkrettigheter i bank.

Balanseførte pensjonsforpliktelser utgjør 92 mill. kr. mot 79 mill. kr. i 2016. Nye demografiske forutsetninger, endret reallønnskurve og økt forventet lønnsvekst øker forpliktelsen. Omlegging av pensjonsordningene i konsernet med tilhørende overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning for ansatte reduserer forpliktelsene.

Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Tafjord Kraft AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling.

‎ Styret vurderer årets utdeling som forsvarlig i forhold til selskapets likviditets- og egenkapitalsituasjon. Vurderingen bygger på styrets forventninger til fremtidig økonomisk utvikling, herunder utvikling i soliditet, resultat, kontantstrømmer og investeringsbehov. Utdelingen er i samsvar med selskapets vedtatte utbyttepolitikk som skal sikre selskapet en robust finansiell plattform med evne til å løfte nødvendige investeringer, samt en kredittrating tilsvarende BBB eller bedre. Inntil selskapet har etablert den målsatte kredittratingen legges følgende prinsipp til grunn:

• Utbyttet skal være resultatavhengig
• Utbyttegrunnlaget skal være konsolidert årsresultat fratrukket ekstraordinære inntekter
• Utdelingsgraden skat være 1/3 av utbyttegrunnlaget

TAFJORD slutter seg til regnskapsloven S 3-3b om redegjørelse om foretaksstyring. Konsernets risiko og internkontrollsystem baserer seg på COSO, et internasjonalt rammeverk for internkontroll.

TAFJORD sitt samfunnsansvar er basert på at vi skal ta både økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn når vi treffer våre beslutninger. Vi skal utvise åpenhet og samfunnsengasjement. Vi skal ha fokus på arbeidsmiljøet, etikk, korrupsjon og varsling av kritikkverdige forhold i konsernet.

TAFJORD sin redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, som inngår i årsrapporten, omtaler konsernets prinsipper og praksis knyttet til rollefordelingen mellom styringsorganene og det ansvar og den myndighet som er tillagt generalforsamling, styret og ledende ansatte. Organiseringen av styrings- og kontrollsystemene i konsernet, samt relasjonene til omverdenen, er også omtalt der.

For å utnytte konsernets kompetanse i kraftmarkedet er det etablert et begrenset mandat for kortsiktig trading med finansielle kraftderivater.

Enkelte kontrakter i strømmarkedet er eksponert for risiko knyttet til kundenes forbruksvolum og uttaksprofil. Disse håndteres spesielt under egen forvaltning, og volumet er begrenset.

Fjernvarmeinntektene påvirkes til en viss grad av endringer i kraftprisene. 37 % av kundemassen på fjernvarme har flerårige fastpriskontrakter.

Prisnivået på avfall bestemmes i stor grad av rammebetingelsene knyttet til alternativ behandling, transportkostnader og eksport. 48 % av avfallsvolumet var ved utgangen av året sikret på kontrakter med minimum fire års varighet.

Strøm- og telekomvirksomheten er eksponert for kredittrisiko ved at leveranse av strøm og telekomtjenester etterfaktureres. Det samme gjelder delvis energigjenvinningsvirksomheten, selv om de største kundene på både fjernvarme- og avfallssiden er kommuner eller offentlig eide selskaper. Konsernet har gode og innarbeidede rutiner for håndtering av denne risikoen.

Likviditetsreserven består av bankinnskudd og trekkrettigheter i solide nordiske banker.

TAFJORD har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, men ettersom finansieringskostnadene øker med løpetidene benyttes i hovedsak lån med mellomlange løpetider (3-5 år). Dette balanseres med en distribuert profil på låneforfallene og en balansert bruk av både bank- og obligasjonsmarkedet. Videre skal en robust finansiell plattform sikre at TAFJORD oppleves som en solid låntaker og et attraktivt plasseringsalternativ i det norske kapitalmarkedet. Målsatt kredittratingnivå er BBB eller bedre.

Myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet er etterkommet. Gjennom ansvarliggjøring av den enkelte og økt kunnskap, har konsernet fokus på tiltak som ivaretar personsikkerheten. Konsernet gjennomfører et systematisk verne- og miljøarbeid for å fremme helse og velferd. Konsernet har avtale om bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøet er tilfredsstillende.

Konsernet (eks. Mørenett) hadde i 2017 en hendelse som medførte skade. Antall fraværsskader per million arbeidede timer (H1-verdien, 36 mnd) for 2017 ble 4,3 mot 8,5 foregående år. TAFJORD har en nullvisjon når det gjelder skader, og det må derfor settes større fokus på tiltak som kan forebygge skader.

Sykefraværet (eks. Mørenett) i 2017 ble på 2,5 %, som er en reduksjon på 1,3 % fra 2016. Sett i forhold til konsernets målsetting om 3,5 % sykefravær er situasjonen god. Det totale sykefraværet utgjør 3,3 årsverk.

Av konsernets 121 ansatte (eks. Mørenett) per 31. desember 2017, var 28 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 23,1 %, en reduksjon på 2,1 prosentpoeng fra året før.

Konsernets styre består av tre kvinner og fire menn. Konsernledergruppen består av syv personer, og av disse er tre kvinner.

Vannkraftproduksjon medfører ikke forurensing, men kan ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med uregelmessige vannstander/vannføringer eller ved lokale utslipp av olje fra tekniske komponenter. I 2017 er det ikke registrert vassdragsreguleringsmessige problemer eller andre problemer som har påvirket det ytre miljøet. Det er heller ikke registrert avvik ved behandling av avfall.

Bygging og drift av ledningsbundet infrastruktur gir liten eller ingen utslipp av klimamessig betydning. Det er imidlertid et faktum at noen opplever luftledninger som visuelt skjemmende.

Energigjenvinningsanlegget som er miljøsertifisert etter ISO 14001, hadde i 2017 en energiutnyttelse på 70 % og en energieffektivitet (R1 -EU) på 93 %. Utslippsmålinger er utført som foreskrevet i 2017. Målingene viser at alle utslipp ligger innenfor gjeldende krav.

Konsernet har gjennom sin mangeårige utbygging av fjernvarme i Ålesund bidratt til fjerning av et betydelig antall oljefyringsanlegg, og dermed en bedre luftkvalitet i kommunen.

Gjennomsnittlig spotpris – den såkalte systemprisen - i det nordiske kraftmarkedet i 2017 var ca. 10 % høyere enn året før, og endte på 27,4 øre/kWh. Dette er det høyeste nivået på fire år. Også terminprisene for de nærmeste årene har løftet seg i løpet av året. Godt hjulpet av et noe sterkere marked for kull og CO2, samt en svakere krone har disse i løpet av året økt med ca. 5 øre/kWh. Den sentrale driveren for kullprisene er den kinesiske kullimporten, som økte med 6 % i 2017. CO2-prisene reagerer primært på utviklingen i reguleringen av det europeiske kvotemarkedet (ETS). Her arbeides det med flere initiativ for å reformere og vitalisere markedet, blant annet gjennom bruk av den såkalte stabiliseringsmekanismen. Markedet forventer en kraftpris i 2018 på et noe høyere nivå enn 2017, mens kontraktene for de neste fem årene omsettes i gjennomsnitt på et noe lavere nivå.

Både EU og styresmaktene i Norge har vedtatt ambisiøse mål på klimaområdet og tiltak knyttet til utbygging av ny fornybar energi og økt elektrifisering. Energimiksen i Europa er i endring med vekst i uregulerte energikilder. I 2017 ble det produsert 37 TWh vindkraft i det nordiske kraftmarkedet. Dette tilsvarer omtrent 10 % av totalforbruket. Med økt innslag av uregulert kraft forventes det større kortsiktige variasjoner i kraftprisen. TAFJORD har relativt stor produksjonsfleksibilitet og er dermed godt rustet til å utnytte dette potensialet. Samtidig forventer vi at satsingen på bygging av ny fornybar kapasitet og innfasing av ny kjernekraft i Finland, sammen med lave kull og CO2-priser, vil gi relativt moderate kraftpriser de nærmeste årene. På lengre sikt forventes det etter hvert litt stigende priser, i takt med en stadig sterkere europeisk markedsintegrasjon og et strammere kvotemarkedet for CO2.

I tillegg til en krevende markedsituasjon er også de regulatoriske rammene rundt vannkraftvirksomheten stadig en utfordring. Dette gjelder ikke minst grunnrenteskatteregimet, som ble ytterligere strammet inn i årets statsbudsjett.

I møtet med et svakere kraftmarked har TAFJORD fokusert på kostnadsreduksjoner og økt effektivitet, samt økt inntjening og lønnsomhet i konsernets øvrige virksomhetsområder. Det er de siste årene realisert betydelige og varige effektiviseringsgevinster, og dette arbeidet vil fortsette i årene som kommer. Styret har i 2017 satt ytterligere fokus på digitalisering, og forventer at dette vil gi effekt på sikt i form av økt intern effektivitet og styrket inntjening gjennom større konkurransekraft i markedet.

Det er i løpet av året også gjort strukturelle tiltak. I mai ble store deler av entreprenørdivisjonen i Mørenett skilt ut og slått sammen med BKK Enotek. Samtidig som dette støtter endringene i Energiloven i 2016, med nye og strengere krav til nøytralitet for nettvirksomheten, får TAFJORD med dette en eierandel på 12 % i en sterk markedsaktør med stort potensiale i et voksende infrastrukturmarked.

Mørenett står etter fisjonen tilbake som en ren monopolregulert nettleverandør, med de effektiviseringsmuligheter dette gir gjennom å rendyrke verdikjedene. Det vil samtidig bidra til å styrke selskapets posisjon som kompetansesenter og konsolidator for nettbransjen på Nordvestlandet. Selskapet har det siste året også hatt fokus på utrulling av smarte strømmålere til abonnentene. Dette arbeidet går etter planene. Omtrent halvparten av kundene har nå fått installert ny måler, og resten blir ferdigstilles innen utgangen av 2018. Selskapet forventes å ha en kostnadsbase i 2018 som blir målt 100 % effektiv i inntektsreguleringsmodellen til NVE.

Markedsutsiktene for energigjenvinningsvirksomheten er på avfallssiden relativt stabile på kort til mellomlang sikt. Her har prisene tradisjonelt vært nært knyttet til kostnader ved brenning av avfall i våre naboland og transportkostnader. Dette vil nok også være en dominerende prisdriver i årene som kommer, men samtidig har det de siste årene utviklet seg et stadig mer integrert europeisk marked for avfall. På europeisk nivå er det i dag et betydelig underskudd på forbrenningskapasitet sett i forhold til de volumene som går til deponi. Samtidig fokuserer samfunnet og markedet stadig mer på avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning som miljøløsning. Uten at dette forventes å vesentlig svekke markedsfundamentet for energigjenvinningsvirksomheten som sådan, vil virksomheten måtte tilpasse seg en ny markedsdynamikk på sikt. Dette arbeidet er allerede godt i gang. Virksomheten samarbeider i den forbindelse blant annet med Ålesund kommune og Ålesundregionens Interkommunale Miljøselskap IKS.

Fjernvarmeprisene vil alltid være nært knyttet til utviklingen i kraftprisene. I fjernvarmenettet er en stor del av grunnlagsinvesteringene gjort, og tilkobling av nye bygg vil gi bedre lønnsomhet enn de tilkoblingene som ble gjort i en tidlig utbyggingsfase, der selskapet også måtte dekke kostnadene ved å føre fram hovednettet.

Telekomvirksomheten opplever stor etterspørsel etter sine produkter og tjenester. God og stabil tilgang til internett har etter hvert blitt en nødvendighetsvare både for private og bedrifter, og selskapet opplever en svært liten kundeavgang («churn»). Til tross for en stadig sterkere konkurranse i markedet forventes det relativt stabile priser, men likevel stigende inntjening på grunn av økt salg av andre verdiøkende tjenester og større kundetetthet på den etablerte infrastrukturen.

For strømvirksomheten er situasjonen mer utfordrende. Konkurransen om strømkundene blir stadig hardere. Med innføringen av en ny leverandørsentrisk markedsmodell, Elhub og smarte strømmålere øker både konkurranseintensiteten og kompleksiteten i forretningsmodellene. Større digitaliseringsmuligheter og en stadig økende etterspørsel etter selvforsynte energiløsninger («Prosumers») medfører også inntreden av helt nye aktører i dette markedet. Store strukturelle endringer har materialisert seg siste året, og flere initiativ forventes å komme. TAFJORD er godt posisjonert i forhold til denne utviklingen.

Oppsummert er konsernets fremtidsutsikter etter styrets mening tilfredsstillende. Styret har fokus på selskapets kredittstatus, og strategien styret har fulgt siste årene med kostnadseffektivisering i kombinasjon med en konservativ utbyttepolitikk og begrensede vekstinvesteringer for andre virksomhetsområder enn kraftnett ligger fast. Den finansielle stillingen er god, og forventes å styrkes de kommende årene.

På lengre sikt er styret trygg på at etterspørselen etter ren fornybar energi bare vil øke, og at verdien av konsernets evigvarende vannkraftressurser vil stige i takt med dette. For øvrig er virksomhetsporteføljen i konsernet godt diversifisert, og det enkelte virksomhetsområde godt posisjonert i sine respektive markeder.

Årsresultatet i 2017 er preget av flere ekstraordinære gevinster knyttet til omlegging av pensjonsordningene, fisjon/fusjon med BKK Enotek og salg av vindkraftaksjer. I 2018 forventes det derfor et svakere årsresultat enn i 2017. Samtidig er den underliggende driften god og kraftprisene er svakt økende. Styret presiserer imidlertid at det er usikkerhet knyttet til vurderingen av fremtidige forhold.