Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftvarme AS, Tafjord Fibernett AS og Tafjord Marked AS, samt det felleskontrollerte selskapet Mørenett AS (53,7 %) og det tilknyttede selskapet Svelgen Kraft Holding AS (34 %).

TAFJORD har forretningskontor i Ålesund kommune.

Driftsresultat i 2016 ble 170 mill. kr, mot 84 mill. kr i 2015.

Produksjonen i de seks kraftverkene i Svelgen Kraft konsernet ble i 2016 på 779 GWh, mot 793 GWh året før. Midlere årsproduksjon er 705 GWh. Områdeprisen på kraft i NO5 / Vest-Norge ble i gjennomsnitt 23,1 øre/kWh, mot 17,6 øre/kWh i 2015. Svelgen ble flyttet fra prisområde NO5 / Vest-Norge til NO3 / Midt Norge i mars 2016. Konsolidert driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) i Svelgen Kraft Holding AS ble 147 mill. kr, mot 103 mill. kr i 2015.

Driftsresultatet i 2016 ble 22 mill. kr, mot 12 mill. kr i 2015.

Driftsresultatet i 2016 ble 22 mill. kr, mo t 26 mill. kr i 2015.

Driftsresultatet i 2016 ble 11 mill. kr, mo t 15 mill. kr i 2015.

Kraftnett

Virksomhetsområdet er identisk med TAFJORD sin andel (53,7 %) i Mørenett AS. Mørenett AS er et av de større nettselskapene i landet, og distribuerer strøm til ca. 62.000 kunder i 12 kommuner på Sunnmøre. Distribusjon av strøm er inntektsregulert av Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Virksomheten leverer i tillegg tekniske tjenester til andre interne virksomhetsområder, og det eksterne markedet.

TAFJORD sin andel av driftsresultatet ble 132 mill. kr, mot 39 mill. kr i 2015. Resultatet er preget av en ekstraordinær inntekt knyttet til fusjonen mellom Tafjord Kraftnett AS og Tussa Nett AS i 2014. Mørenett fikk som følge av dette tildelt en såkalt harmoniinntekt på 92 mill. kr over inntektsrammen for 2016. Harmoniinntekten er en engangskompensasjon for at Mørenett i fremtiden vil få en lavere inntektsramme enn summen av rammene de to selskapene ville fått hver for seg. Harmoniinntekten forklarer godt over halvparten av økningen i driftsresultatet på Kraftnett (49 mill. kr).

Konsernets årsresultat ble 147 mill. kr, som er en forbedring på 105 mill. kr i forhold til 2015.

Konsernets resultat før skatt ble 272 mill. kr. Dette er en forbedring på 200 mill. kr. i forhold til fjoråret.

Driftsresultat ble 338 mill. kr, som er 183 mill. kr bedre enn i 2015.

Netto finanskostnader ble 67 mill. kr. Dette er en forbedring på 17 mill. kr. i forhold til året før.

Resultatfremgangen skriver seg hovedsakelig fra Vannkraft og Kraftnett. Innen Vannkraft var både kraftpriser og volum vesentlig høyere i 2016 enn i 2015. Innen Kraftnett bidro en ekstraordinær harmoniinntekt på toppen av underliggende god inntektsramme til et betydelig løft i resultatet. Energigjenvinning oppnådde også en resultatforbedring sist år, mens Strøm og Telekom fikk en mindre resultatmessig tilbakegang. På grunn av den høye marginalskatten på vannkraftproduksjon var det virksomhetsområdet Kraftnett som bidro mest til resultatfremgangen etter skatt.

Lavere netto finanskostnader bidro også til resultatfremgangen. Dette skyldes ikke minst bedre resultater i Svelgen Kraft Holding AS.

Morselskapets driftsresultat for 2016 ble minus 16 mill. kr, en forbedring på 1 mill. kr fra året før.

Konsernets investeringer i 2016 var stort sett egenfinansiert.

Bokført egenkapitalandel utgjør 28,6 %. Inklusiv ansvarlige lån er andelen 39,5 %. Det ligger betydelige skjulte merverdier i kraftverkene, og reell egenkapital er derfor vesentlig høyere enn bokført.

Netto rentebærende gjeld er på 2.549 mill. kr. ved utgangen av året, mot 2.578 mill. kr. i 2015. Av dette utgjør ansvarlige lån 470 mill. kr. De ansvarlige lånene har en løpetid på 11-16 år, mens øvrige lån forfaller i perioden 2017-2020. Likviditetsreserven består av bankbeholdninger og tilgjengelige trekkrettigheter i bank.

Balanseførte pensjonsforpliktelser utgjør 79 mill. kr. mot 91 mill. kr. i 2015. Lavere forventninger til fremtidig lønnsvekst, både for aktive og pensjonister, reduserer forpliktelsene i den ytelsesbaserte pensjonsordningen.

Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Tafjord Kraft AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling.

Styret vurderer årets utdeling som forsvarlig i forhold til selskapets likviditets- og egenkapitalsituasjon. Vurderingen bygger på styrets forventninger til fremtidig økonomisk utvikling, herunder utvikling i soliditet, resultat, kontantstrømmer og investeringsbehov. Utdelingen er i samsvar med styrets vedtak i desember 2016 om ny utbyttepolitikk som skal sikre selskapet en robust finansiell plattform med evne til å løfte nødvendige investeringer, samt en kredittrating tilsvarende BBB eller bedre. Inntil selskapet har etablert den målsatte kredittratingen legges følgende prinsipp til grunn:

• Utbyttet skal være resultatavhengig
• Utbyttegrunnlaget skal være konsolidert årsresultat fratrukket ekstraordinære inntekter
• Utdelingsgraden skal være 1/3 av utbyttegrunnlaget

TAFJORD slutter seg til regnskapsloven § 3-3b om redegjørelse om foretaksstyring. Konsernets risiko og internkontrollsystem baserer seg på COSO, et internasjonalt rammeverk for internkontroll.

TAFJORD sitt samfunnsansvar er basert på at vi skal ta både økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn når vi treffer våre beslutninger. Vi skal utvise åpenhet og samfunnsengasjement. Vi skal ha fokus på arbeidsmiljøet, etikk, korrupsjon og varsling av kritikkverdige forhold i konsernet.

TAFJORD sin redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, som inngår i årsrapporten, omtaler konsernets prinsipper og praksis knyttet til rollefordelingen mellom styringsorganene og det ansvar og den myndighet som er tillagt generalforsamling, styret og ledende ansatte. Organiseringen av styrings- og kontrollsystemene i konsernet, samt relasjonene til omverdenen, er også omtalt der.

For å utnytte konsernets kompetanse i kraftmarkedet er det etablert et begrenset mandat for kortsiktig trading med finansielle kraftderivater.

Enkelte kontrakter i strømmarkedet er eksponert for risiko knyttet til kundenes forbruksvolum og uttaksprofil. Disse håndteres spesielt under egen forvaltning, og volumet er begrenset.

Fjernvarmeinntektene påvirkes til en viss grad av endringer i kraftprisene. Anslagsvis 40 % av kundemassen på fjernvarme har flerårige fastpriskontrakter.

Prisnivået på avfall bestemmes i stor grad av rammebetingelsene knyttet til alternativ behandling, transportkostnader og eksport. 49 % av avfallsvolumet var ved utgangen av året sikret på kontrakter med minimum fire års varighet.

Strøm- og telekomvirksomheten er eksponert for kredittrisiko ved at leveranse av strøm og telekomtjenester etterfaktureres. Det samme gjelder delvis energigjenvinningsvirksomheten, selv om de største kundene på både fjernvarme- og avfallssiden er kommuner eller offentlig eide selskaper. Konsernet har gode og innarbeidede rutiner for håndtering av denne risikoen.

Likviditetsreserven består av bankinnskudd og trekkrettigheter i solide nordiske banker.

TAFJORD har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, men ettersom finansieringskostnadene øker med løpetidene benyttes i hovedsak lån med mellomlange løpetider (3-5 år). Dette balanseres med en distribuert profil på låneforfallene og en balansert bruk av både bank- og obligasjonsmarkedet. Videre skal en robust finansiell plattform sikre at TAFJORD oppleves som en solid låntaker og et attraktivt plasseringsalternativ i det norske kapitalmarkedet. Målsatt kredittrating (skyggerating) er BBB eller bedre.

Helse, miljø og sikkerhet
‎ TAFJORD arbeider kontinuerlig for et trygt arbeidsmiljø. Konsernet driver forebyggende arbeid hvor det fokuseres på nærvær, tilrettelegging for fysisk aktivitet og aktiv oppfølging av langtidssykmeldte. Det er inngått avtale om inkluderende arbeidsliv.

Myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet er etterkommet. Gjennom ansvarliggjøring av den enkelte og økt kunnskap, har konsernet fokus på tiltak som ivaretar personsikkerheten. Konsernet gjennomfører et systematisk verne- og miljøarbeid for å fremme helse og velferd. Konsernet har avtale om bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøet er tilfredsstillende.

Konsernet (eks. Mørenett) hadde i 2016 fire hendelser som medførte skade. Antall fraværsskader per million arbeidede timer (H ₁ -verdien, 36 mnd) for 2016 ble 8,5 mot 7,7 foregående år. TAFJORD har en nullvisjon når det gjelder skader, og det må derfor settes større fokus på tiltak som kan forebygge skader.

Sykefraværet (eks. Mørenett) i 2016 ble på 3,8 %, som er en økning på 0,6 % fra 2015. Sett i forhold til konsernets målsetting om 3,5 % sykefravær er situasjonen akseptabel. Det totale sykefraværet utgjør 4,8 årsverk .

Av konsernets 127 ansatte (eks. Mørenett) per 31. desember 2016, var 32 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 25,2 %, en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før.

Konsernets styre består av tre kvinner og fire menn. Konsernledergruppen består av syv personer, og av disse er tre kvinner.

Bygging og drift av ledningsbundet infrastruktur gir liten eller ingen utslipp av klimamessig betydning. Det er imidlertid et faktum at noen opplever luftledninger som visuelt skjemmende.

Vannkraftproduksjon medfører ikke forurensning, men kan ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med uregelmessige vannstander og vannføringer. I 2016 er det ikke registrert hendelser på dette området som har påvirket det ytre miljøet.

Konsernet har gjennom sin mangeårige utbygging av fjernvarme i Ålesund bidratt til fjerning av et betydelig antall oljefyringsanlegg, og dermed en bedre luftkvalitet i kommunen.

Energigjenvinningsanlegget som er miljøsertifisert etter ISO 14001, hadde i 2016 en energiutnyttelse (R1-EU) på 82 %. Utslippsmålinger er utført som foreskrevet i 2016. Målingene viser at alle utslipp ligger innenfor gjeldende krav.

TAFJORD møter denne utfordringen med kontinuerlig fokus på kostnadsreduksjoner, økt effektivitet og økt lønnsomhet i alle virksomhetene. Et viktig tiltak i den forbindelse var sammenslåingen av nettvirksomheten i tidligere Tafjord Kraftnett med Tussa Nett. Gjennom etableringen av Mørenett var ambisjonene å realisere årlige samordningsgevinster på 45 mill. kroner innen utgangen av 2018. Ved utgangen av 2016 er nærmere 90 % av denne målsettingen realisert. For de øvrige virksomhetene i konsernet ble det i 2015 etablert en tiltakspakke for kostnadsreduksjoner på 23 mill. kroner innen utgangen av 2017. Vi er godt i rute med å nå også disse målene.

I 2017 gjøres det nye strukturelle grep i Mørenett ved at store deler av entreprenørdivisjonen skilles ut til BKK EnoTek. Dette vil gi grunnlag for en enda mer fokusert og kostnadseffektiv virksomhet, samtidig som det støtter endringene i Energiloven av mars 2016, med nye og strengere krav til nøytralitet (selskapsmessig og funksjonelt skille). BKK EnoTek, hvor TAFJORD får en eierandel på 12 %, blir på sin side en sterk aktør med et stort potensiale i et voksende infrastrukturmarked.

Inntjeningen fra Energigjenvinning forventes å stige i årene som kommer, ikke minst som følge av stadig større kundetetthet i fjernvarmenettet. Den samme effekten forventes i forhold til Telekom. Med en fiberbasert infrastruktur tilrettelagt for økt kundetilgang og innholdstjenester fra Altibox, står Telekom godt rustet for fremtiden.

For strømvirksomheten er situasjonen mer utfordrende. Konkurransen om strømkundene blir stadig hardere. Med innføringen av en ny leverandørsentrisk markedsmodell, Elhub og automatiske strømmålere øker både konkurranseintensiteten og kompleksiteten i forretningsmodellene. Større digitaliseringsmuligheter forventes også å medføre inntreden av helt nye aktører i dette markedet. Strukturelle endringer vil trolig tvinge seg frem, og TAFJORD er både godt posisjonert og proaktiv i forhold til denne utviklingen.