Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftvarme AS, Tafjord Fibernett AS og Tafjord Marked AS, samt det felleskontrollerte selskapet Mørenett AS (53,7 %), og de tilknyttede selskapene Svelgen Kraft Holding AS (34 %) og Naturgass Møre (28,2 %).

TAFJORD har forretningskontor i Ålesund kommune.

Driftsresultat ble på 84 mill. kr mot 152 mill. kr i 2014.

Produksjonen i de 6 kraftverkene i Svelgen Kraft konsernet ble i 2015 793 GWh mot 716 GWh året før. Midlere årsproduksjon er 685 GWh. Områdeprisen på kraft i NO5 / Vest-Norge ble i gjennomsnitt 17,6 øre/kWh, mot 22,7 øre/kWh i 2014. Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) ble 104 mill. kr, mot 69 mill. kr i 2014.

Driftsresultatet ble på 12 mill. kr mot 14 mill. kr i 2014.

Driftsresultatet ble 26 mill. kr, mot 19 mill. kr i 2014.

Driftsresultatet i 2015 ble 15 mill. kr, mot 10 mill. kr i 2014.

TAFJORD sin andel av driftsresultatet ble på 39 mill. kr, mot et driftsresultat på 22 mill. kr i 2014.

Konsernets resultat før skatt ble 72 mill. kr. Dette er en forbedring på 25 mill. kr. i forhold til fjoråret.

Driftsresultat ble 156 mill. kr, som er 42 mill. kr lavere enn i 2014.

Netto finanskostnader ble 84 mill. kr. Dette er en forbedring på 66 mill. kr. i forhold til 2014.

Årets resultat er preget av historisk lave kraftpriser og nok et år med begrenset tilsig og en kraftproduksjon betydelig under middelproduksjon. Telekom-, strøm- og nettvirksomheten viser derimot en pen resultatvekst sammenlignet med 2014, mens energigjenvinning har en mindre resultatmessig tilbakegang.

Netto finanskostnader er likevel betydelig bedre enn fjoråret, og dette skyldes i hovedsak en ekstraordinær nedskrivning av kraftverkene Svelgen III og IV i 2014, hvor TAFJORD sin andel utgjorde 68 mill. kr.

Konsernets driftsinntekter for 2015 ble 1.132 mill. kr mot 1.196 mill. kr året før.

Morselskapets driftsresultat for 2015 ble minus 17 mill. kr, om lag uendret fra året før.

Konsernets investeringer i 2015 var stort sett egenfinansiert. Etter utfisjoneringen av nettvirksomheten til Mørenett AS 1.januar 2014 fikk konsernet oppgjort alle lån mot Mørenett AS i desember 2014. Konsernet hadde derfor en unormal høy likviditetsbeholdning pr. 31.desember 2014. Om lag 300 mill. kr av denne likviditetsbeholdningen ble i begynnelsen av 2015 brukt til nedbetaling av kortsiktige lån, noe som forklarer årets negative kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter og netto endring i likviditetsbeholdning gjennom året.

Bokført egenkapitalandel utgjør 26,6 %. Inklusiv ansvarlige lån er andelen 37,8 %. Det ligger betydelige skjulte merverdier i kraftverkene, og reell egenkapital er derfor vesentlig høyere enn bokført.

Netto rentebærende gjeld er på 2.578 mill. kr. ved utgangen av året, mot 2.526 mill. kr. i 2014. Av dette utgjør ansvarlige lån 470 mil. kr. De ansvarlige lånene har en løpetid på 12-17 år, mens øvrige lån forfaller i perioden 2016-2020. Likviditetsreserven består av bankbeholdninger og trekkrettigheter i bank.

Balanseførte pensjonsforpliktelser utgjør 91 mill. kr. mot 168 mill. kr. i 2014. Betydelig lavere forventninger til fremtidig lønnsvekst, både for aktive og pensjonister, reduserer forpliktelsene i den ytelsesbaserte pensjonsordningen.

Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Tafjord Kraft AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling.

Utdelingen er i samsvar med tidligere kommunisert utbyttestrategi, og styret vurderer utdelingen som forsvarlig i forhold til selskapets likviditets- og egenkapitalsituasjon. Vurderingen bygger på styrets forventninger til fremtidig økonomisk utvikling, herunder utvikling i soliditet, resultat, kontantstrømmer og investeringsbehov.

Styret legger vekt på betydningen av forutsigbarhet i utbyttepolitikken. For å sikre konsernets finansielle handlefrihet i en situasjon med stadig svakere utsikter i kraftmarkedet, har styret imidlertid startet et arbeid for å evaluere utbyttepolitikken.

TAFJORD slutter seg til regnskapsloven § 3-3b om redegjørelse om foretaksstyring. Konsernets risiko og internkontrollsystem baserer seg på COSO, et internasjonalt rammeverk for internkontroll.

TAFJORD slutter seg til regnskapsloven § 3-3c om redegjørelse om samfunnsansvar.

TAFJORD sin redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, som inngår i årsrapporten, omtaler konsernets prinsipper og praksis knyttet til rollefordelingen mellom styringsorganene og det ansvar og den myndighet som er tillagt generalforsamling, styret og ledende ansatte. Organiseringen av styrings- og kontrollsystemene i konsernet samt relasjonene til omverdenen, er også omtalt der.

For å utnytte konsernets kompetanse i kraftmarkedet er det etablert et begrenset mandat for kortsiktig trading med finansielle kraftderivater.

Enkelte kontrakter i strømmarkedet er eksponert for risiko knyttet til kundenes forbruksvolum og uttaksprofil. Disse håndteres spesielt under egen forvaltning, og volumet er begrenset.

Fjernvarmeinntektene påvirkes til en viss grad av endringer i kraftprisene. Anslagsvis 40 % av totalt fjernvarmevolum er solgt på 3-5 års kontrakter.

Prisnivået på avfall bestemmes i stor grad av rammebetingelsene knyttet til alternativ behandling, transportkostnader og eksport. Inngåtte leveringsavtaler for avfall dekker ved utgangen av året 60 % av anleggets kapasitet kommende år.

Strøm- og telekomvirksomheten er eksponert for kredittrisiko ved at leveranse av strøm og telekomtjenester etterfaktureres. Det samme gjelder delvis energigjenvinningsvirksomheten, selv om de største kundene på både fjernvarme- og avfallssiden er kommuner eller offentlig eide selskaper. Konsernet har gode og innarbeidede rutiner for håndtering av denne risikoen.

Likviditetsreserven består av bankinnskudd og trekkfasiliteter i solide nordiske banker.

TAFJORD har en konservativ holdning til refinansieringsrisiko, men ettersom finansieringskostnadene øker med løpetidene benyttes i hovedsak lån med mellomlange løpetider – typisk 3-5 år. Dette balanseres gjennom en distribuert profil på låneforfallene og en balansert bruk av både bank- og obligasjonsmarkedet. Videre skal til enhver tid en robust finansiell plattform sikre at TAFJORD oppleves som en solid låntaker og et attraktivt plasseringsalternativ i det norske kapitalmarkedet. Målsatt kredittrating (skyggerating) er minimum BBB.

Myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet er etterkommet. Gjennom ansvarliggjøring av den enkelte og økt kunnskap, har konsernet fokus på tiltak som ivaretar personsikkerheten. Konsernet gjennomfører et systematisk verne- og miljøarbeid for å fremme helse og velferd. Konsernet har avtale om bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøet er tilfredsstillende.

Konsernet (eks. Mørenett) hadde i 2015 tre hendelser som medførte skade, hvorav en medførte et lengre fravær. H ₁ -verdien (36 mnd), antall fraværsskader per million arbeidede timer, for 2015 ble 7,7 mot 7,0 foregående år. TAFJORD har en nullvisjon når det gjelder skader, og det må derfor settes større fokus på tiltak som kan forebygge skader.

Sykefraværet (eks. Mørenett) i 2015 ble på 3,2 %, som er en økning på 0,5% fra 2014. Sett i forhold til konsernets målsetting om 3,5 % sykefravær er situasjonen god. Det totale sykefraværet utgjør 4,4 årsverk .

Av konsernets 137 ansatte (eks. Mørenett) per 31. desember 2015, var 34 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 24,8 %, en økning på 0,9 prosentpoeng fra året før.

Konsernets styre består av to kvinner og fem menn. Konsernledergruppen består av syv personer, og av disse er tre kvinner.

Bygging og drift av ledningsbundet infrastruktur gir liten eller ingen utslipp av klimamessig betydning. Det er imidlertid et faktum at mange opplever luftledninger som visuelt skjemmende.

Vannkraftproduksjon medfører ikke forurensning, men kan ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med uregelmessige vannstander og vannføringer, eller ved lokale utslipp av olje fra tekniske komponenter. I 2015 er det ikke registrert hendelser på dette området som har påvirket det ytre miljøet.

Konsernet har gjennom sin mangeårige utbygging av fjernvarme i Ålesund bidratt til fjerning av et betydelig antall oljefyringsanlegg, og dermed en bedre luftkvalitet i kommunen.

Selskapet hadde en langvarig ulmebrann i lagret avfall i Silo 2 ved energigjenvinningsanlegget i 2.halvår 2015. En følgevirkning av brannen var at slukkevann inneholdt illeluktende gass som var til sjenanse for naboer til anlegget. Selskapet har iverksatt rutiner for å hindre at dette skjer igjen.

Energigjenvinningsanlegget som er miljøsertifisert etter ISO 14001, hadde i 2015 en energiutnyttelse (R1-EU) på 73 %. Utslippsmålinger er utført som foreskrevet i 2015. Målingene viser at en for alle utslipp ligger innenfor gjeldende krav.

Mye av nedgangen i kraftprisene skyldes fallende kullpriser. Fallende etterspørsel fra bl.a. Kina skaper tilbudsoverskudd i de globale kullmarkedene og presser prisene nedover. Terminprisene på kull har i løpet av 2015 falt i størrelsesorden 33 %, fra 66 til 44 USD/tonn. Fallende kullpriser påvirker det nordiske kraftmarkedet gjennom å senke marginalkostnaden for kullkraftprodusentene. Selv om den negative effekten fra kull i noen grad har blitt oppveid av litt stigende CO2-priser, har marginalkost kullkraft falt med anslagsvis 45-55 NOK/MWh.

Markedet blir for øvrig stadig mer preget av at det fases inn mye ny fornybar kapasitet, både på kontinentet og i Norden. Godt hjulpet av den svensk-/norske elsertifikatordningen, med sin målsetting om å stimulere til 28,4 TWh ny fornybar kraft, bygges det stadig ut mer vindkraft. Dette spesielt i Sverige. Denne utviklingen påvirker både balansen og dynamikken i markedene.

På lengre sikt er markedsutsiktene mer lovende. Klimautfordringen og internasjonale klimaforpliktelser vil etter hvert kreve gradvis utfasing av kullkraft som energikilde i mange land. I sine klimamålsettinger for 2030 legger EU vekt på kvotemarkedet (ETS) som det viktigste verktøyet i denne sammenheng, og et strammere europeisk CO2-regime vil derfor trolig tvinge seg frem. Klimaavtalen i Paris i desember 2015 øker sannsynligheten for nye tiltak. Sammen med en gradvis nedbygging av kjernekraftkapasiteten i bl.a. Tyskland og Sverige, og utbygging av nye mellomlandsforbindelser, har vi tro på stigende kraftpriser på lengre sikt. Nye klimamålsettinger også utenfor kvotepliktig sektor, både i EU og nasjonalt, forsterker dette bildet.

Foruten pris er inntjeningen fra vannkraften også avhengig av ressursgrunnlaget. Innføringen av EU’s vanndirektiv i norsk lovgivning kan potensielt påføre kraftprodusenter redusert produksjon som følge av nye miljømål i vassdragene. Første planperiode (2016-2021) er nettopp ferdig behandlet nasjonalt, og TAFJORD har ikke fått pålegg av betydning i denne perioden. Intensjonen bak ordningen er at aktuelle tiltak skal underlegges en streng kost/nytte-vurdering der både miljø, klima, forsyningssikkerhet og verdiskapning, blir vektlagt. Vi forventer derfor heller ikke i fremtiden konsekvenser i form av redusert produksjonskapasitet i våre anlegg som følge av direktivet.

Styret stiller seg for øvrig undrende til regjerningens skattemelding (Meld. St. 4 2015-2016), hvor det i forslaget til ny skattereform foreslås en gradvis tilstramming av grunnrenteskatteregimet for vannkraft. Dette unntar i praksis hoveddelen av den norske fornybarnæringen fra den skattelettelsen som øvrig næringsliv blir til del når den ordinære selskapsskatten etter hvert reduseres.

Etterspørselen etter forbrenningskapasitet har vært økende siste årene, og avfallsprisene har utviklet seg positivt. Etterspørselen og dynamikken i både det norske og de internasjonale markedene forventes å tilta etter hvert som flere land innfører forbud mot deponering av avfall. I det norske markedet har markedsprisen for behandling av avfall i stor grad vært styrt av marginalkostnadene ved brenning av avfall i våre naboland, samt transportkostnader. Styret vurderer virksomheten som godt posisjonert i forhold til at både kapasiteten og utformingen av gjenvinningsanlegget er bra tilpasset det regionale markedet. Nye miljø- og klimamål vil trolig bidra til at transportkostnadene øker, samtidig som nærhetsprinsippet får gjennomslag hos stadig flere kunder.

Energiinntektene følger til en viss grad utviklingen i kraftprisene. Svake kraftpriser oppveies imidlertid delvis av andre faktorer, ikke minst avgiftspolitikken og nettariffene for strøm. Tilgangen på varmeenergi er større enn dagens uttak av fjernvarme, og en satser på å øke leveransene med 5-9 GWh årlig gjennom utbygging og tilknytning av nye kunder. Det arbeides også med ulike utviklingsprosjekt med tanke på å utnytte overskuddsenergien til prosessvarme i samarbeid med andre industrielle aktører . Utbyggingen av fjernvarmenettet skjer i nært samarbeid med ENOVA. Ettersom en stor del av grunnlagsinvesteringene er gjort, vil tilkobling av nye bygg være relativt rimelig. Utfordringene for fjernvarmen knytter seg først og fremst til det regulatoriske rammeverket, i form av bl.a. energimerkeordningen og byggeforskriftene. Av ulike grunner makter ikke disse alltid å ivareta et helhetlig energi-, klima- og miljøperspektiv. Styret er imidlertid trygg på at energiløsninger basert på energigjenvinning av restavfall er svært robuste i så måte, og imøteser bl.a. en nærmere behandling av dette i regjeringens varslede energimelding.

Selskapsmessig skille innebærer at den monopolregulerte nettvirksomheten må skilles ut i et eget selskap. Funksjonelt skille innebærer bl.a. at nettselskapet ikke kan ha kontrollerende eierposter i selskap som driver annen virksomhet.

Styret har tatt konsekvensene av disse kravene, og har startet en prosess med tanke på å rendyrke nettvirksomheten i Mørenett AS. Dette ved at elektroentreprenørvirksomheten skilles ut i en egen juridisk enhet. Mørenett AS vil dermed være godt rustet til å innfri de nye nøytralitetskravene, samtidig som det nye entreprenørselskapet, gjennom sin kompetanse og kapasitet, vil kunne bli en sterk utfordrer i et marked i utvikling og vekst. Styret tror lovendringene på sikt vil medføre at utviklingen i leverandørmarkedet for elektroentreprenørtjenester skyter fart, og at en vesentlig del av nyanlegg og vedlikehold i nettet i fremtiden vil settes ut til et velfungerende leverandørmarked.

Styret tror på videre strukturering både innenfor nettområdet og i entreprenørmarkedet, og ønsker at Mørenett AS og den nye entreprenørvirksomheten skal stå sentralt i en videre regional omstrukturering av bransjen.

Mørenett fremstår i dag som godt rustet til å møte fremtiden. Utfordringen ligger i å opprettholde effektiv drift og samtidig ivareta god forsyningssikkerhet. Er dette på plass sikrer inntektsreguleringen stabil og forutsigbar avkastning på investert kapital, og lave tariffer for kundene. Styret konstaterer at det synergipotensialet som ble identifisert i forkant av fusjonen i 2014 er i ferd med å materialisere seg. Selskapets nettutviklingsplan tegner godt i forhold til å nå målsettingene på forsyningssikkerhet. Virksomheten står foran et relativt tungt investeringsprogram de nærmeste årene knyttet til større nettanlegg, og til innføring av AMS (Automatiske strømmålere) i alle målepunkt.