Skip To The Main Content

Note 11

Immaterielle eiendeler

Bevegelsen i immaterielle eiendeler for 2015 fremgår av oversikten nedenfor:
Beløp i millioner kronerGrunnkvoter torsk, reke og vassildStrukturkvoter torsketrålSum
Anskaffelseskost balanse per 1. januar 2015340653993
Andre anskaffelser   -
Reversering av eiendeler holdt for salg  -
Anskaffelseskost balanse per 31. desember 2015340653993
    
Akkumulerte amortiseringer og tap ved verdifall per 1. januar 2015-191192
Årets amortiseringer-2828
Akkumulerte amortiseringer og tap ved verdifall per 31. desember 2015-220220
    
Balanseført verdi per 31. desember 2015340433773
Avskrivningsplan - lineær avskrivning fra struktureringsåret 20 - 25 år 

Fiskerettigheter

HAVFISK konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner, 7 reketrålkonsesjoner og 3 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/rettigheter i 2015. Det har imidlertid vært gjennomført flere flyttinger av strukturkvoter internt i rederiene Finnmark Havfiske AS og Nordland Havfiske AS. Dette har sammenheng med at det også har vært solgt fartøy mellom de to rederiene for å oppnå en maksimal utnyttelse av kvoterettighetene i konsernet.

En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62 breddegrad samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. I 2014 var det tillat å ha inntil tre konsesjonsenheter pr. fartøy. Den 23. januar 2015 ble det i Kongelig resolusjon besluttet å øke tillatte antall konsesjonsenheter per fartøy fra tre til fire. Dette vil imidlertid ha begrenset innvirkning på vurderingen for 2015 da det kun er ett fartøy som har mer enn 3 torskekonsesjoner i flåten. Kvantumet det er tillatt å fiske pr. konsesjonsenhet blir fastsatt av Fiskeridepartementet på årlig basis. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fisket sin andel av kvoten, såkalte "retildelinger". En torskekonsesjon tilsvarte i 2015 en rett til å fiske 1478 tonn med torsk, 458 tonn med hyse og 327 tonn med sei nord for 62. breddegrad. I forhold til 2014 er dette en reduksjon på 11 % på torsk, en økning på henholdsvis 24 % på hyse og en reduksjon på 5 % på sei. I løpet av året ble det foretatt kvoteøkninger/retildeling på hyse. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum.

For å øke lønnsomheten innen fiskeri samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter pr. fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål, såkalte strukturkvoter. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går på strukturering før og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet.

Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er i utgangspunktet evigvarende.

HAVFISK benytter en verdivurderingsmodell som legger til en grunn en metode for beregning av gjenvinnbart beløp som baserer seg på neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer, jfr IAS 36.30-32 (bruksverdi). Fremtidige kontantstrømmer er basert på budsjett og prognoser for fartøy med tilhørende kvoter som den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler. Det er således fartøy med tilhørende kvoter som danner grunnlaget for vurderingsenheten mht gjenvinnbart beløp.

Modellen er bygget opp med separate neddiskonterte kontantstrømmer for hver enkelt enhet, dvs for det enkelte fartøy som testes mot bokført verdi av kvoter og fartøy. Modellen bygger på budsjett for 2016 samt prognose for 2017 som også danner grunnlaget for perioden 2018 – 2025. Det er deretter lagt inn en terminalverdi som er basert på evigvarende kontantstrømmer dog med korreksjon for redusert kvantum etter utløpet av strukturkvotene, jamfør redegjørelse nedenfor. Terminalverdien er basert på at det er grunnkvotene som er det sentrale aktiva og som danner grunnlaget for selskapets fiskerettigheter. Disse er ikke tidsbegrenset og når strukturkvotene utløper, vil selskapet ha tilnærmet samme fangstkvantum på grunn av at grunnkvotene får økt kvantum, jmf. redegjørelse i prinsippnoten. Modellen tar utgangspunkt i en prognoseperiode på 10 år og deretter en terminalperiode. Tre av ti fartøyer selskapet har i drift i prognoseperioden er nybygg som er levert 2013 og 2014. Det årlige investeringsbehovet vil være vesentlig lavere på ett nytt fartøy i forhold til et fartøy som er eldre enn ti år. For å få terminalperioden tilnærmet likt et normalår er modellen basert på prognoseperiode 10 år. I prognoseperioden frem til terminalperioden øker investeringene på «nybåtene» vesentlig mer enn den årlige veksten på 2,5 %.

I perioden etter 2016 samt i terminalverdien er det lagt inn en årlig vekst på 2,5 % som tilsvarer inflasjonsmålet til Norges Bank.

Nøkkelforutsetninger i modellen:

KvoteutviklingFangsteffektivitetDriftsrelaterte kostnaderPrisutvikling på produkteneDiskonteringsrente
Utvikling av TAC (Total allowable catch) innen de forskjellige fiskeslagFangst per driftsdøgn per fartøyUtviklingen i driftsrelaterte kostnader - herunder bunkersUtvikling av pris innen de forskjellige fiskeslagUtvikling i 10 års risikofri rente samt langsiktig rentemargin

Kvoteutviklingen som er lagt inn i modellen er basert på prognoser fra ICES (International Council for the Exploration of the Seas) og Havforskningsinstituttet. I modellen er det forventet at torskekvoten for 2016 er på samme nivå som i 2015. Hyse og seikvoten nord for 62 grader kvoten er imidlertid økt med henholdsvis 9 og 2 prosent i forhold til 2015. For 2017 og fremover er det forventet en reduksjon i torsk og hysekvoten med 10 prosent i forhold til 2016. Seikvoten på om lag samme nivå som i 2016.

En annen viktig forutsetning i modellen er fangsteffektivitet, dvs hvor mye det enkelte fartøy fisker per driftsdøgn. Modellen er basert på historiske oppnådde fangstrater samt at endringen i flåtestrukturen ved at tre nye fartøy er satt i drift i løpet av 2013 – 2014 er hensyntatt.

De driftsrelaterte kostnadene kan grovt deles inn i to kategorier. De som er generert ut fra verdien på fangsten og de som er generert ut fra antall driftsdøgn. Mannskapskostnader og fellesutgiftene er i hovedsak knyttet til verdien av fangsten og er bortimot perfekt korrelert med fangstinntektene. Bunkerskostnadene er den største posten som er direkte relatert til antall driftsdøgn. I modellen har vi lagt til grunn en bunkerspris for perioden 2016 – 2017 som er om lag 5 % lavere enn gjennomsnittet for 2015 og vesentlig høyere enn bunkersprisene ved utgangen av 2015. Dette er basert på analyser og forventninger til prisen i oljemarkedet fremover utført av eksterne aktører, blant annet DNB. I prognosen videre er det lagt inn en generell prisøkning på 2,5 % per år.

Forventet prisutvikling på fisket kvantum er i stor grad relatert til den forventede økning/reduksjon i kvoter innen de forskjellige fiskeslag. For det viktigste fiskeslaget som er torsk er prognosen basert på en svak prisøkning fra dagens nivå. Torskeprisene ble kraftig redusert i 2012 og 2013 og ble da liggende på et historisk lavt nivå som følge av stor kvoteøkning i 2012 kombinert med økonomiske nedgangstider i flere av de viktigste kjøperlandene av torskeprodukter. Bunnen ble nådd i første kvartal 2013 og etter det har det vært en positiv prisutvikling. På torsk har det vært en jevn og god prisutvikling over hele året med høyeste priser i fjerde kvartal. For 2016 er prisene basert på samme nivået som en oppnådde i siste del av 2015. Fra 2017 og fremover forutsettes det en prisøkning på 5 prosent på grunn av nedgang i torskekvotene med 10 %. For hyse opplevde vi en dramatisk prisreduksjon i løpet av 2015. Prisen på frossen hyse ble redusert fra et nivå i overkant av 24 kroner per kilo til 15 kroner per kilo. Ved inngangen til fjerde kvartal stabiliserte prisene seg på dette nivået og markedet tok unna store kvantum på det nye prisnivået. På slutten av 2015 har det vært en svak positiv pristrend for hyse. I budsjett for 2016 er det lagt til grunn en prisutvikling for hyse basert på det nivået som ble oppnådd i andre halvår 2015, men lavere enn nivået ved utgangen av 2015. I 2017 og fremover er det forutsatt en økning på 5 % i prisene fra nivået i budsjettet for 2016. Seiprisene er basert på et prisnivå på linje med det som ble oppnådd i 2015, men med en svak nedgang i prognoseperioden 2017.

Diskonteringsrenten er estimert på bakgrunn av et vektet gjennomsnitt av egenkapitalavkastningskrav og forventet gjeldskostnad under forutsetning om forventet egenkapitalandel på 40 %. Gjeldskostnaden er basert på en risikofri rente (10 års statsobligasjoner) med et påslag som reflekterer langsiktig rentemargin. Benyttet diskonteringsrenten er på 8,34 % før skatt og 7,56 % etter skatt. Diskonteringsrenten er initielt estimert etter skatt, og deretter omregnet til et før-skattekrav ved bruk av den ”iterative metoden”.

I forhold til sensitivitet er de viktigste nøkkelforutsetningene i modellen utviklingen i kvote og pris. Historisk har det vært en korrelasjon mellom endring i kvote og pris på om lag 0,5 på torsk. Det innebærer at når kvotene øker med 10 % vil prisene bli redusert med 5 %. Det er derfor lite sannsynlig at disse to faktorene vil utvikle seg i samme retning over tid. En ytterligere 10 prosent reduksjon i torskekvoten fra 2017 vil ikke medføre at balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp. Snittprisen på torsk som er lagt til grunn i prognosene er lavere enn det som ble oppnådd i 2007 og 2008. Risikoen for nedgang på prisene av torsk vurderes derfor som svært begrenset så lenge kvotene reduseres. Når det gjelder de øvrige nøkkelforutsetningene som bunkers vil endringer innen et rimelig mulighetsområde ikke føre til at balanseført verdi av enhetene overstiger deres gjenvinnbare beløp. Et rimelig mulighetsområde er da definert som 10 prosent økning i bunkerskostnadene fra kalkulert nivå i 2016 og fremover.

Effekten av strukturering i forhold til gruppen «torsketrål»

Gjennomsnittlig strukturering målt i antall kvoter per fartøy har vært økende de siste årene. Ved utgangen av 2015 har HAVFISK en gjennomsnittlig kvotefaktor per fartøy som er 0,257 høyere enn totalen for gruppen «torsketrål», som er 2,603. Det totale antall kvoter det er tillatt å ha på et fartøy innen denne gruppen er fire. Dersom denne situasjonen er uendret ved utløpet av strukturkvotene innebærer det at HAVFISK får redusert sitt fangstkvantum fra 33,7 % til 30,6 % av det totale kvantumet inne gruppen «torsketrål». I HAVFISK sin modell for test av verdifall er redusert kvantum etter utløpet av strukturperioden innarbeidet i modellen og hensyntatt ved beregning av nåverdien. Dette er gjort på den enkelte kontantgenererende enhet med basis i dagens struktursituasjon for den aktuelle kontantgenererende enhet i forhold til gjennomsnittet for gruppen «torsketrål».

Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert, ref. redegjørelse tidligere i noten. Dette medfører en årlig omfordeling av relativt fangstkvantum innad i gruppen fra første strukturkvote utløper i 2027 og frem til utgangen av 2032 da hovedtyngden av dagens strukturkvoter utløper. HAVFISK har vurdert virkningen av dette i mellomperioden 2027 – 2032 i sin modell for test av verdifall. Etter selskapets vurdering vil omfordelingen innad i trålgruppen som følge av utløp av strukturkvoter i denne tidsperioden ikke ha vesentlig innvirkning på beregnet bruksverdi på noen av de kontantgenererende enhetene. Betydningen av dette i årene fremover vil også gradvis bli redusert da de aktuelle strukturkvotene vil være avskrevet når dette inntrer.

Tilbudsplikt – industriplikt

Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14- dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. Havfisk er også pålagt såkalt "industriplikt" i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. Havfisk har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene og leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt, jmf. omtale av leieavtalene i note 12. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte steder.

Den eksisterende tilbudsplikt og industriplikt er hensyntatt i modellen for test av verdifall. HAVFISK har lagt opp driftsmønsteret til flåten i henhold til det behovet leietager har for å få levert fersk råstoff på en tid av året da de har begrensede andre muligheter til å skaffe seg tilstrekkelig råstoff. Konsekvensene med hensyn til økte driftskostnader samt endret pris dette medfører, er innarbeidet i fremtidige budsjetter og prognoser som modellen er basert på. Selskapet vurderer det slik at de forpliktelser som er tilknyttet kvotene ikke påvirker kontantstrømmene i selskapet på annen måte enn det som er hensyntatt i nevnte beregninger. Dette underbygger også selskapets syn på at det er fartøy med tilhørende kvotesett som er den kontantgenererende enheten.

Ved testingen i forbindelse med årsoppgjøret 2015 foreligger det ingen indikasjon på verdifall. Sensitivitetsanalysen viser at med en rimelig endring i forutsetningene er det fortsatt godt headroom.

Sensitivitetsanalyse på kvotene: OmsetningEBITDA
Endringer Fangst:   
10 % endring i pris på torsk vil medføre følgende endringer 7044
10 % endring av kvantum på torsk vil medføre følgende endringer 7027
10 % endring av kvantum på torsk, sei og hyse vil medføre følgende endringer 10134
    
Ved en 10 % nedgang i pris på torsk vil omsetningen reduseres med 10 %, mens EBITDA vil ha noe mindre effekt målt i kroner. Kortsiktige endringer i pris og kvoter forventes ikke å ha noen vesentlig innvirkning på verdifastsettelsen da en strukturkvote blir vurdert ut fra en tidshorisont på inntil 25 år. Ved en vedvarende endring i pris, uten at kvotevolumene endres, forventes det å påvirke omsetningsverdien på kvotene i hht. redusert EBITDA- og kontantstrømsbidrag. Tilsvarende vil være tilfelle ved en vedvarende reduksjon i kvotene uten at prisene stiger.
Bevegelsen i immaterielle eiendeler for 2014 fremgår av oversikten nedenfor:
Beløp i millioner kronerGrunnkvoter torsk, reke og vassildStrukturkvoter torsketrålSum
Anskaffelseskost balanse per 1. januar 2014325614939
Overtakelse ved virksomhetssammenslutning  -
Andre anskaffelser   -
Eiendeler holdt for salg153954
Effekt av valutakursendringer  -
Anskaffelseskost balanse per 31. desember 2014340653993
    
Akkumulerte amortiseringer og tap ved verdifall per 1. januar 2014-151152
Eiendeler holdt for salg-1212
Tap ved verdifall (nedskrivninger)  -
Årets amortiseringer 2828
Akkumulerte amortiseringer og tap ved verdifall per 31. desember 2014-191192
   -
Balanseført verdi per 31. desember 2014340461801
Avskrivningsplan - lineær avskrivning fra struktureringsåret 20 - 25 år 

Ved testingen i forbindelse med årsoppgjøret 2014 foreligger det ingen indikasjon på verdifall.

Sensitivitetsanalysen viser at med en rimelig endring i forutsetningene er det fortsatt godt «headroom».

Sensitivitetsanalyse på kvotene: OmsetningEBITDA
Endringer Fangst:   
10 % endring i pris på torsk vil medføre følgende endringer 5635
10 % endring av kvantum på torsk vil medføre følgende endringer 5617
10 % endring av kvantum på torsk, sei og hyse vil medføre følgende endringer 9027
    
Ved en 10 % nedgang i pris på torsk vil omsetningen reduseres med 10 %, mens EBITDA vil ha noe mindre effekt målt i kroner. Kortsiktige endringer i pris og kvoter forventes ikke å ha noen vesentlig innvirkning på verdifastsettelsen da en strukturkvote blir vurdert ut fra en tidshorisont på inntil 25 år. Ved en vedvarende endring i pris, uten at kvotevolumene endres, forventes det å påvirke omsetningsverdien på kvotene i hht. redusert EBITDA- og kontantstrømsbidrag. Tilsvarende vil være tilfelle ved en vedvarende reduksjon i kvotene uten at prisene stiger.

Legg til min rapport

Skriv ut
ÅRSRAPPORT    /     HAVFISK ASA     +47 70 11 86 00      post@havfisk.no     havfisk.no